Page 12 - Forskningsetikk 2-2023
P. 12
tanse, informasjon- og ansvarslinje og forskning versus utvikling av praksis.
Ikke bare skulle Trondheim kommune og NTNU samarbeide på en god måte; tre andre forskningsinstitusjoner var også involvert i deler av prosjektet. Prosjektet hadde i tillegg aksjonsforskningsdesign, som krevde tett samarbeid med persona- let i barnehagene og på skolene.
Når Svensson ser tilbake, er hun tydelig på at Trondheim kommune hadde gjort leksene for dårlig.
– Vi var ikke robuste nok til å inngå et slikt samarbeid. Vi hadde ikke tatt inn over oss hva det ville kreve av aktivitet og refleksjon når ulike aktører skal samskape innovasjon.
Å forstå hverandre
I mars delte Svensson og Øksnes sine erfaringer på et seminar arrangert av SU-fakultetet og Trondheim kommune i regi av Universitetskommunen TRD3.0 På agendaen stod utfordringer og potensial for forskningsetikken når offentlig sektor er forskningspartner.
Primus motor var Marit Hovdal Moan, en av prosjektlederne i TRD3.0. Hennes erfaring er også at det er mange uavklarte spørsmål rundt roller og ansvar i samar- beids- og innovasjonsprosjekter.
– Usikkerhet rundt ivaretakelse av forskningsetikken kan bli et hinder for fremdrift. Men hvis man har det på plass, kan det også få samarbeidet til å gli.
Hovdal Moans oppfatning er at tema- tikken blir diskutert både på forskersiden og i kommunen, men at utfordringene ikke blir løftet fra enkeltprosjekt til et mer generelt nivå.
– Da ender man opp med å måtte gå opp det samme sporet hver gang man inngår et nytt samarbeid, påpeker hun.
En av Hovdal Moans oppgaver er å se muligheter og å legge til rette for gode samarbeidsformer mellom universitet og kommune. Seminaret var et konkret grep. Petersen ved SU-fakultetet synes det var viktig med en slik felles samling.
– Det som ofte er vanskelig med samar- beidsprosjekter, er at to helt ulike logikker møtes. For å bli gode partnere må aktø- rene i kommunen forstå vitenskapens og forskningsetikkens logikk. Motsatt må ledelse og fagmiljøer i UH-sektoren forstå praksisfeltets logikk, sier han.
Vil engasjere resten av landet
For innovasjonsprosjektet i Trondheim fikk koronapandemien store konsekven- ser. Av hensyn til deltakerne i barnehage og skole ble deler av forskningen utsatt til situasjonen roet seg. Øksnes og Svensson har brukt den ekstra tida til å forankre prosjektet og jobbe seg grundig gjennom utfordringene.
Nå konkluderer de med at samarbeidet tross alt har vært fruktbart og opplysende, og ønsker at andre kan lære noe av det de har vært gjennom. Svenssons viktigste budskap er at det ikke skal være opp til den enkelte forsker eller prosjektledelse å ha den forskningsetiske kompetansen som trengs.
– Det er ledelsen og organisasjonens ansvar å sørge for at man er rusta og robust nok til å inngå slike samarbeid.
Marit Hovdal Moan er opptatt av at Trondheim kommune skal være en profesjonell aktør inn i forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekt. Hun ønsker også å skape engasjement blant andre kommuner og forskningsinstitu- sjoner i landet rundt disse spørsmålene.
– Myndigheter og finansieringskil- der forventer økt samfunnsrelevans i forskning, blant annet gjennom part- nerskap mellom offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Disse forvent- ningene må følges av ressurser og verk- tøy som setter aktørene i stand til å ivareta forskningsetiske normer og prinsipp, fastslår hun.
12 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Seks råd for gode samarbeid
Kommuner bør:
• bygge kompetanse for utvikling av hensiktsmessige strukturer som ivaretar tidligere erfaringer og forskningsetiske refleksjoner
• klargjøre roller og tydeliggjøre krav til ledelse av forskning og utviklings- arbeid hos alle aktører
Forskere bør:
• bruke infrastrukturene i sin institu- sjon/organisasjon for å søke støtte og veiledning
• klargjøre ansvarsfordeling og roller i tidlig fase gjennom konkrete samar- beidsavtaler og kontrakter
Begge parter bør:
• tenke at forskningsetikk byr på muligheter for kontinuerlig diskusjon, refleksjon og samtaler om hva som er hensiktsmessig for et prosjekt
• være åpne for at forskningsetikk tar plass underveis og kan være en ressurs i arbeidet
Kilder: Maria Øksnes og Helene Berntsen Svensson