Page 14 - Forskningsetikk 2-2023

– Sannhetskriteriet var styrende for oss
Komitéleder Fredrik Engelstad ville tatt sin hatt og gått hvis ikke sannhet fikk den plassen han mente den fortjente, i 1993. Sannhetsnormen er fortsatt sentral i dagens retningslinjer.
etablert, med oppgave å gi både prinsipi- elle retningslinjer og behandle kontrover- sielle forskningsprosjekter.
– Veldig mye av arbeidet den første perioden gikk med til å diskutere ret- ningslinjene, forteller Engelstad.
Mens den medisinske forskningsetikken hadde vært etablert globalt i noen tiår, satte Norge i gang et nybrottsarbeid med sin forskningsetikksatsing på andre fagfelt. Engelstad styrte plogen sammen med sekretariatsleder og filosof Andreas Føllesdal, som nå er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Begge trekker fram den medisinske forskningsetikken som et viktig sammen- ligningsgrunnlag – men ikke noe de nødvendigvis ville sikte seg inn mot.
– Noe av det som var viktig og interes- sant, var å få avklart forskjellen mellom medisinsk forskning og forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, sier Føllesdal.
Den medisinske forskningen hadde erfart atskillige grusomheter opp gjennom historien. Nürnbergkodeksen og senere Helsinki-deklarasjonen var utformet med disse overtrampene som bakteppe. Følles- dal var opptatt av at NESH ikke bare skulle kopiere dette arbeidet.
– Med en slik framgangsmåte ville man overse helt andre typer skade som kan oppstå i samfunnsvitenskapelig forskning – eller man kunne ende opp med å være overdrevent forsiktig. Var det for eksem- pel alltid nødvendig å ha samtykke fra forskningspersoner for å ivareta individe- nes og gruppenes behov? Det var ett av spørsmålene komiteen diskuterte, forteller han.
Engelstad på sin side tok klart avstand fra et viktig trekk ved innretningen av den medisinske forskningsetikken: regler, lover og forhåndsvurdering av prosjekter.
TEKST ELIN FUGELSNES
Én var urokråke og fremragende
sosiolog, én rektor ved en barneskole.
Én var veldig god på å få fram paradoksale trekk i menneskelige relasjoner, mens én hadde mange interessante forsker- erfaringer.
Fredrik Engelstad sitter på kontoret sitt på Institutt for samfunnsforskning og dykker ned i mer enn 30 år gamle minner. Han skal tilbake til barneårene til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
Nå maner han fram medlemmene i komiteen og hvordan de hver på sin måte
bidro i arbeidet med å lage de aller første fagspesifikke forskningsetiske retningslin- jene i Norge.
– Komiteen hadde stor kompetanse, og jeg opplevde at det var veldig fruktbare og interessante diskusjoner, forteller Engel- stad, som var komiteens leder.
Refleksjon – ikke regler
Spiren til arbeidet ble sådd i Stortingsmel- ding nr. 28 (1988–89) Om forskning. Regjeringen anbefalte at det ble opprettet tre nasjonale forskningsetiske komiteer, på hver sine fagområder. I 1990 ble NESH
Fredrik Engelstad var den første komitélederen i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunns- vitenskap og humaniora (NESH). Foto: Elin Fugelsnes
14 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023