Page 16 - Forskningsetikk 2-2023

Vidar Enebakk, som er sekretariatsleder i NESH i dag, synes de første retningslinjene har holdt seg godt. Foto: Elin Fugelsnes
Må holdes levende
Responsen var stort sett positiv, minnes han, og tror det hang sammen med retningslinjenes innretning: De var ikke regler som ble tredd nedover hodet på folk, men oppfordret til refleksjon – og det kunne vel ikke være så farlig? Enkelte kritiske røster var det likevel.
– Noen mente for eksempel at forsknin- gen i seg selv er så etisk at det kunne da ikke være nødvendig med noen retningslinjer.
– Altså at forskningens natur var en slags garanti?
– Det var noen som opplevde det slik, ja. Det er klart, hvis man er kjemiker og sitter på lab og skal bli kontrollert av fagfeller før man publiserer, så dreier det seg stort sett om objektive saksforhold. For oss i humaniora og samfunnsviten- skap ser dette helt annerledes ut.
30 år etter beskriver Engelstad sitt eget forhold til de forskningsetiske retningslin- jene som passivt. Forklaringen er ikke at han fortsatt har dem under huden, sier han – det skyldes mer typen forskning han driver med.
– Jeg er ikke så tett på og kommer ikke i så mange dilemmaer som retningslinjene viser hen til, forklarer han.
Men i det store og hele er retningslin- jene «veldig viktige», ifølge «the founding father».
– Samtidig er det avgjørende at man har en komité som ivaretar dem. Hvis for eksempel Universitetet i Oslo publiserte et forslag til retningslinjer, og så bare stod de på en plakat ... Det er ikke nok, man må ha noen som holder dem levende.
På kjempers skuldre
På et møterom i Kongens gate sitter Vidar Enebakk med den den fysiske manifesta- sjonen av det Engelstad snakker om: Fem hefter og mer enn 30 års arbeid med forskningsetiske retningslinjer. Enebakk er sekretariatsleder i NESH og har vært med på to av i alt fire revisjoner. Den siste medførte et dypdykk i de fire tidligere utgavene.
– Det som slo meg, var at selv om de ser veldig forskjellige ut, er det stor grad av kontinuitet, både i selve innholdet og i oppbygging og struktur, fastslår Enebakk.
Han gir honnør til den første komiteen, som klarte å lage et dokument som har stått seg gå godt.
– Det er utrolig imponerende. For komiteer som kommer etter, blir det litt sånn standing on the shoulders of giants, beskriver han.
Ifølge Enebakk står sannhetsnormen fremdeles sterkt og har fått ny betydning i en postfaktuell tid preget av alternative fakta og økt press på vitenskapelige institu- sjoner. Samtidig må retningslinjene være et
levende dokument, så med jevne mellom- rom trengs det tross alt en oppdatering.
– Etikken må være tilpasset virkelighe- ten til enhver tid, understreker sekretari- atslederen.
Han peker særlig på betydningen av at retningslinjene reflekterer erfaringer NESH får gjennom henvendelser fra forskere og konkrete saker fra institusjo- nene. Enebakk trekker også fram tre andre faktorer som legger føringer for arbeidet: gradvis avdekking av feil og mangler, endringer i lovverk og ytre rammeverk, samt endringer i forsknings- policy både i Norge og resten av verden.
– Når summen av anomalier eller erfaringer blir stor nok, er det på tide med en revisjon.
Den beryktede jussen
Etter å ha finlest alle utgavene av retnings- linjer, ser Enebakk noen tydelige trender. De henger særlig sammen med det etter hvert mye omtalte skillet mellom juss og etikk: Den nye forskningsetikkloven i 2007 og senere revisjonen av samme lov i 2017 ga økt fokus på vitenskapelig uredelighet. Samtidig satte EUs person- vernforordning i 2018 en ny ramme for arbeidet med personvern.
– Begge disse lovene griper inn i arbeidet med retningslinjene på en måte som gjør at skillet mellom juss og etikk blir mer utyde- lig. Mange forskere og institusjoner sliter både med å forstå hva som er hva, og hvem som har ansvar for hva – forskerne selv,
«De fleste konklusjoner forblir foreløpige – vitenskapen kommer sjelden fram til endelige resultater eller sannhe- ter. Dette gjelder i sterkere grad for humaniora og sam- funnsvitenskap enn for de andre vitenskapene. Deres stoff er menneskelige valg og handlinger, normer og insti- tusjoner, verker og tradisjoner, språk, tanke og kommuni- kasjon. Innlevelse og fortolkning er en helt nødvendig del av forskningsprosessen.»
Forskningsetiske retningslinjer fra NESH, 1993
16 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023