Page 15 - Forskningsetikk 2-2023

Morsomt, givende og uten store konflikter. Slik beskriver daværende sekretariatsleder Andreas Føllesdal arbeidet med retningslinjer. Foto: Yunpeng Ding
– Hovedutfordringene i samfunnsviten- skap og humaniora ligger i gråsonene. Retningslinjene skulle opprette et reflek- sjonsrom, ikke være et sett med regler som kunne brytes.
For Engelstad og komitékollegene ble oppskriften å dissekere forskningsfeltet: Med allmennetisk refleksjon som utgangs- punkt, tok de for seg forskerhverdagen. De løftet fram aktuelle forskningsmetoder og -prosesser og deretter dilemmaer forskere kunne komme oppi.
Dette kokte de ned til et sett etiske normer knyttet til selve forskningsproses- sen og til forskningens konsekvenser.
Fornuft foran følelser
Andreas Føllesdal minnes arbeidet som morsomt og givende, uten store konflikter.
– Fredriks lederstil var viktig: lydhør, observant og reflektert i kombinasjon med en viss pragmatisme rettet mot å få til håndterbare retningslinjer.
Han beskriver arbeidet i komitemøtene som et slags seminar.
– Utgangspunktet var å få belyst tema- tikken så godt som mulig, men ikke spisset eller med økt temperatur.
– Så arbeidet var litt konsensusdrevet?
– Tanken var at her er det fornuftige folk med fornuftige perspektiver. Hvis vi finner ut hva hver av oss mener, blir vi beriket alle sammen.
Filosof og etiker Knut Erik Tranøy ble også en viktig samtalepartner og veiviser for lederduoen i NESH. Tranøy hadde blant annet ledet et utvalg, oppnevnt av Hovedkomiteen for norsk forskning, som i 1981 kom med innstillingen «Forskning og etisk ansvar».
– Tranøy var helt klart en foregangs- mann og en viktig støtte i arbeidet vårt. Han hadde en enestående bredde i den forstand at han var filosof og samtidig veldig opptatt av medisinske eksperimen- ter på fanger i krigen og slikt, sier Engel- stad.
Å strebe etter sannhet
Parallelt med utviklingen av retningslinjer behandlet NESH også enkelte saker om kontroversielle forskningsprosjekter. Ett prinsipp utkrystalliserte seg raskt i komitearbeidet.
– Sannhetskriteriet ble styrende for Andreas og meg. Vi visste at vi aldri kom til å nå full innsikt i alle saker, men vi skulle strebe etter sannhet, sier Engelstad.
Han underslår ikke at sannhet kan være «ganske kompliserte greier». For hva betyr det at noe er sant? Det spørsmålet har filosofer strevet med i mer enn 2000 år.
Føllesdal husker godt kommentaren fra et av komitemedlemmene i en diskusjon om hva slags kunnskap man får fram i samfunnsforskning:
– «Vi driver en slags sannhetsfamlende prosess.» Det var godt sagt, synes jeg.
Betydningen av å jobbe med sannhet som rettesnor måtte også få en sentral plass i retningslinjene, argumenterte Engelstad. Han kan ikke huske at noen hadde store innvendinger – og godt var det.
– Hvis sannhetskravet hadde vært strøket fra retningslinjene, hadde jeg sagt opp jobben, fastslår Engelstad med en latter.
Jomfruelig mark
I februar 1993 var NESH klar til å la arbei- det bli inspisert: Utkastet til de aller første retningslinjene ble sendt på høring til forskningsinstitusjonene, forskningsrådet og departementene.
Invitasjonen til å si sin mening møttes med stort engasjement, og 50 instanser bidro med kommentarer og forslag. Før året var omme, presenterte komiteen det ferdige resultatet: 34 sider som skulle «hjelpe forskere og forskersamfunnet å reflektere over sine etiske oppfatninger og
holdninger, bli bevisst normkonflikter, og styrke evnen til å treffe velbegrunnede valg». Og sannhetsnormen fikk den plassen
Engelstad mente den fortjente. Innled- ningsvis slås det fast at forskningens grunnleggende drivkraft er søken etter ny og bedre innsikt. Kunnskap er et mål i seg selv – for forskningens viktigste forplik- telse er å søke sannhet.
Neste skritt var å spre det glade budskap.
– Det var mye spredning av arbeidet som skulle gjøres, i en slags jomfruelig mark. Jeg ble invitert til ulike fora for å diskutere retningslinjene. Det var mor- somt, beskriver Engelstad.
Hovedutfordringene i samfunnsvitenskap og humaniora ligger i gråso- nene. Retningslinjene skulle opprette et refleksjonsrom. Fredrik Engelstad
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 15
Forskningsetiske retningslinjer
Den første utgaven av NESHs retnings- linjer ble lansert i 1993. De er siden revidert i 1999, 2006, 2016 og 2021. Det finnes også nasjonale forsknings- etiske retningslinjer innen naturviten- skap og teknologi. Revidert versjon av disse er nå på høring.
I tillegg finnes det en rekke retningslin- jer på medisinfeltet og dessuten egne veiledere for spesifikke forskningsom- råder.
De forskningsetiske komiteene har også sammen utarbeidet generelle forskningsetiske retningslinjer.
Kilde: forskningsetikk.no