Page 17 - Forskningsetikk 2-2023

institusjonene, personvernombudet eller de ulike forskningsetiske komiteene, påpeker Enebakk.
I den siste utgaven fra 2021 har komiteen forsøkt å rydde opp i denne forvirringen.
2500 bokser
For 30 år siden visste ingen hvordan de ferske retningslinjene ville slå an. I dag er ikke Enebakk i tvil om at de har sin plass i forskersamfunnet. Et tydelig eksempel på det er de 60 høringsinnspillene som kom inn under forrige revisjonsrunde.
– Det viser at veldig mange opplever retningslinjene som viktige og legitime, og noe de ønsker å ha eierskap til gjennom å få dem tilpasset sine behov, konkluderer sekretariatslederen.
Sannsynligvis sitter det misfornøyde bidragsytere rundt omkring i Norges forskerkontorer, oppgitt over at de ikke ble hørt. Men oversett, det har de ikke blitt, skal vi tro Enebakks beskrivelse av en revisjonsprosess.
– Arbeidsgruppa satt med et regneark som inneholdt 50 kolonner med forsk- ningsetiske punkter og 60 rader med innspill. Alle kommentarer fra alle institu- sjoner ble drøftet. Vi lagde utkast til reviderte deler, som så ble systematisk vurdert av hele komiteen, punkt for punkt, ord for ord, komma for komma.
Spenninger mellom ulike fag og per- sonlige preferanser gjør det nødvendig å gi og ta for å finne kompromisser, for sammen å lage et produkt som kan funge- rer for alle, forklarer sekretariatslederen.
– Det er enormt krevende – men kjempegøy! oppsummerer Enebakk.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 17
Tre om NESH- retningslinjene
Nils Hallvard Korsvoll, leder i Akademiet for yngre forskere Retningslinjene er viktige, både som retningslinjer for
oss forskere og for å formidle viktige forskningsetiske prinsipp utad.
Jeg forsker på gjenstander og spørsmål knyttet til kultur- minner og historisk materiale. Her er det mange ulike retningslinjer internasjonalt. Da er det veldig nyttig at NESH-retningslinjene gjør en sammenfatning for forskere i Norge gjennom punktet om kulturhistoriske kilder.
Både jeg og Akademiet for yngre forskere er opptatt av institusjonenes ansvar. Dette ble litt sterkere vektlagt etter revisjonen av retningslinjene i 2020, men jeg syns fremdeles for mye ansvar legges på den enkelte forsker.
Geir Skeie, vitenskapsombud ved Universitetet i Stavanger Retningslinjene samler og klargjør sentrale prinsipper,
regler og idealer for god praksis.
Jeg bruker dem særlig som hjelp og støtte i arbeidet med
konkrete saker som vitenskapsombud. De er også sentrale i forberedelse og gjennomføring av undervisning og veiled- ning om forskningsetikk.
Retningslinjene er veldig bra, men de trekker kanskje et for skarpt skille opp mot naturvitenskap, slik at natur og andre levende vesener enn mennesker blir for usynlige i humaniora og samfunnsvitenskap.
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen Retningslinjene er gode referanser i spørsmål og situasjo-
ner som skulle oppstå. De ligger tett opp mot det forsker- fellesskapet generelt forstår som god vitenskapelig praksis.
Jeg har brukt retningslinjene i mitt arbeid i universitetets redelighetskomite. Der har de bidratt til å strukturere min tenkning og mitt arbeid med forskningsetikk.
Jeg synes retningslinjene er godt formulert og dekkende, men en mer kortfattet og poengtert tekst kunne kanskje økt kjennskapen til og bruken av dem.