Page 19 - Forskningsetikk 2-2023

Biologiske, genetiske, hormonelle og sosiale faktorer bidrar til at kjønn har en betydning for helse. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
har måttet nedprioritere denne oppgaven, bekrefter hun.
FEK har ennå ikke sendt inn sin hø- ringsuttalelse, men Ingierd er i utgangs- punktet positiv til Kvinnehelseutvalgets forslag. I så fall vil det være NEM som får det praktiske ansvaret, understreker hun.
Agledahl understreker at komiteen ønsker å bruke mer tid på å utforme slike retningslinjer.
– Det vil være gledelig hvis det bevilges nok penger til at vi faktisk kan gjøre dette arbeidet.
Koordinering og oppfølging
Kvinnehelseutvalget anbefaler at det følger med et nasjonalt koordinerings- og oppfølgingsansvar for de nasjonale retningslinjene, og at det settes av to millioner årlig til dette arbeidet.
I rapporten heter det at plasseringen av dette ansvaret bør utredes av Helse- og omsorgsdepartementet. Den utvalgte aktøren skal bistå i en veilederrolle for forskere/prosjektansvarlige.
Ingierd mener det kan være hensikts- messig å inkludere denne oppfølgingen i NEMs arbeid, men at ansvaret også bør tas av andre aktører, slik som REK.
– I dagens system er det REK som gir forhåndsgodkjenning av medisinsk og helsefaglig forskning, og de forsknings- etiske vurderingene bør også inkludere kjønnsperspektivet, påpeker hun.
medisin og helsefag (NEM), som er et faglig uavhengig organ innunder FEK, er ansvarlig for retningslinjene.
Komiteleder Kari Milch Agledal fortel- ler at NEM har hatt dem på radaren.
– Veldig mye har skjedd siden 2001. Blant annet har man blitt enda mer oppmerksom på biologiske forskjeller knyttet til kjønn som har stor betydning i medisinsk forskning på mange felt. NEM har sett behovet for å oppdatere retnings- linjene, men vi har ikke hatt og har fort- satt ikke ressurser til å kunne prioritere revidering av retningslinjer, sier hun.
Agledahl forklarer det med at NEM bruker nesten all sin tid på å ivareta oppgaven som klageorgan for vedtak i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Fem millioner til nye retningslinjer
Kvinnehelseutvalget foreslår at retnings- linjene fra 2001 kan brukes som utgangs- punkt i arbeidet med nye retningslinjer. Disse bør utarbeides av FEK i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Kilden kjønnsforskning.no, med innspill fra andre relevante aktører. Utvalget anbefaler
at FEK får en engangsbevilgning på fem millioner kroner for å lede dette arbeidet.
Ingierd er enig i kvinnehelseutvalgets vurdering av behovet for nye retningslin- jer om kjønnsperspektiv i forskning. Hun påpeker at FEK tidligere har søkt Kunn- skapsdepartementet om økte budsjettmid- ler til blant annet å oppdatere retningslin- jer og veiledere i NEM.
– Utarbeidelse av forskningsetiske retningslinjer og veiledere er sentralt i komiteenes ansvar som rådgivende organ. For at de skal være nyttige for forskere og andre, må de være oppdaterte. Men NEM
Veldig mye har skjedd siden 2001. Blant annet har man blitt enda mer oppmerksom på biolo- giske forskjeller knyttet til kjønn som har stor betydning i medisinsk forskning på mange felt.
Kari Milch Agledahl
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 19