Page 20 - Forskningsetikk 2-2023

Kommentar
Debattinnlegg kan sendes til redaktør: elin.fugelsnes@forskningsetikk.no
Mer tid og rom til etikk i opplæringen
Obligatorisk opplæring i forskningsetikk kommer gjerne tidlig i utdanningen og som intensive blokker, men etikken er ikke noe man kan få raskt unnagjort.
Rani Lill Anjum
forsker i filosofi, nestleder i NMBU forskningsetisk utvalg og medlem i NESH
En kollega fortalte meg om sin egen opplæring i forskningsetikk. Den besto av en hel dag om informert
samtykke. Mens dette var et relevant tema for de fleste i kurset, forsket hun selv på fisk. Dette eksemplet sier noe om utfordrin-
gen med å sikre at ingen ender opp uten en reell opplæring i forskningsetikk. I intensive kurs, der etikken gis en dag eller to, er det vanskelig å velge ut tema som treffer absolutt alle.
Min egen erfaring er at uansett hvilket forskningsetisk tema jeg underviser i, så blir jeg stående igjen etterpå og svare på spørsmål om helt andre tematikker og problemstillinger.
Et månedlig forskningsetisk forum
For hva som oppleves som nyttig, relevant og viktig fra forskningsetikken, endrer seg over tid og følger stadiene i forsknings- prosessen og forskerkarrieren. Noe er nyttig når man er helt fersk, men senere oppstår nye behov og spørsmål.
I løpet av min tid i det nasjonale Granskningsutvalget behandlet vi urede- lighetssaker som lett kunne ha vært unngått gjennom forebyggende tiltak som
bedre opplæring, rådgivning og bevisst- gjøring rundt etikk.
Dette var motivasjonen min for å etablere NMBU forskningsetisk forum, en uformell møteplass der forskningsetiske spørsmål kan tas opp i trygge rammer. Forumet har månedlige møter, og retter seg mot forskere fra alle karrierestadier og hele NMBU. Dermed blir seniorene oppdatert i forskningsetikk, mens junio- rene får innblikk i forskningsetiske per- spektiver og problemstillinger fra erfarne forskere.
Tester ut nytt kursformat
Jeg mener at opplæring i forskningsetik- ken ikke kan gjøres unna i en fei, men egner seg best for et kontinuerlig og skikkelig langsomt opplegg. Derfor tester vi nå ut et kursformat for forskerutdan- ningen med vekt på fleksibilitet, valgfrihet og tverrfaglig diskusjon.
Kurset i vitenskapsteori og forsknings- etikk ble opprettet oktober 2022. Det skal være et alternativ til våre eksisterende, mer intensive kurs, og tilbys i sammen- heng med Forskningsetisk forum. Mens hvem som helst kan delta på første halvdel av hver samling, er andre halvdel forbe- holdt ph.d.-kandidater og postdoktorer, der de diskuterer den aktuelle tematikken i tverrfaglige grupper. Man trenger ikke være påmeldt kurset for å delta. Samme opplegg tilbys som Vitenskapsteoretisk forum.
Kurset tar opp noen sentrale tema, men kandidatene oppfordres til å komme med
sine ønsker. Åpen publisering og røvertids- skrift, forhåndsgodkjenning av forsker- prosjekter, og faren for hets når man deltar i offentlig debatt, er blant temaene som er foreslått.
Man kan når som helst melde seg opp og fullføre kurset gjennom hele utdan- ningsløpet. Man møter bare på de tema- ene man finner relevant, og kurset er godkjent når man kan dokumentere deltagelse på minst ti møter. Alle skriver tre refleksjonsbidrag til klassebloggen.
Treffer ulike behov
Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er positive. De setter pris på tematisk fleksibilitet og at det er enkelt å kombinere med andre kurs, utenlandsopphold, sykdom og foreldrepermisjon.
Dette formatet, med kombinert forsk- ningsetisk forum og forskerutdanning, egner seg ypperlig til å styrke opplæringen av både juniorer, seniorer og nyansatte i en jafs.
Å lage separate kurs rettet mot ulike karrierestadier kan være både dyrt og tidkrevende. Man risikerer også å bomme på relevans. Ved å heller tilby større variasjon i tema og over tid kan man både treffe ulike forskeres behov og bidra til å øke den etiske kunnskapen, bevisstheten og refleksjonen i institusjonen.
20 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023