Page 22 - Forskningsetikk 2-2023

Russell–Einstein Manifesto
Manifestet ble publisert i 1955 og oppfordret verden til å «tenke på en ny måte», ettersom atomvåpen nå truet menneskets eksistens. Manifestet ga opphav til Pugwash-bevegelsen som ar- rangerer forskerkonferanser og jobber mot atomvåpen.
Kilde: pugwash.org
FORSKNINGSETISK HISTORIE
Brev-bombe fra Einstein
Et brev signert Albert Einstein fikk enorm historisk betydning og skulle bli den ene store feilen han angret på.
Da fysiker Leo Szilard begynner å diktere et brev til «F. D. Roosevelt, president i De Forente Stater», kikker stenograf Janet Coatesworth opp på ham i vantro. Da Szilard nevner «ekstremt kraftige bomber», kommenterer hun siden at hun tenkte: «Det overbeviste meg! Jeg var sikker på at jeg jobbet for en ‘gærning’.»
Det hele topper seg da Szilard avslutter diktatet med «Yours very truly, Albert Einstein». Det går flere år før Coatesworth får klarhet i hva hun har bidratt til denne augustdagen i 1939, et brev som vil endre historien dramatisk.
Tyskerne blir først ute
Ungarske Szilard jobbet med kjernekraft i Storbritannia i en årrekke. Han forsket særlig på stoffene indium og beryllium. Allerede i 1934 søkte han patent på konseptet kjernefysiske kjedereaksjoner drevet av nøytroner, men han ba om at det skulle hemmeligstemples. Senere overdro
TEKST INGRID S. TORP
han patentet til britiske myndigheter, av frykt for at det skulle falle i tyske hender.
I 1936 formulerer Szilard sin bekym- ring i et brev til sin fagfelle, den anerkjen- te Lord Rutherford. Han spekulerer i hva konsekvensene kan bli om han lykkes med sine indium-eksperimenter:
«... vi ville for første gang måtte se for oss den teoretiske muligheten for kjerne- fysiske kjedereaksjoner. (...) Det er svært usannsynlig at misbruk av kjedereaksjo- ner kan forhindres hvis de vil kunne frem- bringes og bli allment kjent i løpet av de neste par årene.»
Gjennombruddet kommer fra Otto Hahn og Fritz Strassmann i desember 1938. Tyskerne gjør samme forsøk som Szilard, men bruker uran i stedet for beryllium. Når uran bombarderes med nøytroner, deler stoffet seg, det fisjonerer. I prosessen dannes nye nøytroner, og disse gir grunnlag for en kjedereaksjon.
Året etter publiserer en tysk forsker artikkelen «Can Nuclear Energy Be Utilized for Practial Purposes?». Her står det at frigjøringen av energi i en slik prosess trolig vil gi en «ekstremt voldelig eksplo- sjon». Nå er det ikke lenger tvil om at kjernekraftens potensial er allment kjent.
En overrasket pasifist
Szilard er på denne tiden i eksil i USA og forsker ved Columbia University sammen med blant andre nobelprisvinner og eksil-italiener Enrico Fermi. De innser snart at forsøkene deres må oppskaleres. De trenger 50 tonn karbon og fem tonn uran. Og finansiering. Samtidig blir Szilard gjort oppmerksom på en ny bekymring fra kollega Eugene Wigner:
Tyskland kan komme til å ta kontroll over Belgia, og dermed kolonien Kongo – ver- dens viktigste kilde til uran.
Wigner og Szilard blir enige om å varsle belgiske myndigheter. De bestemmer seg for å involvere Szilards tidligere kollega kjendis-fysiker Albert Einstein, som også kjenner den belgiske kongefamilien.
12. juli kjører Wigner og Szilard av sted til Long Island og spør seg frem til de finner Einsteins hjem. Over et glass iste på terras- sen forklarer de situasjonen og Szilards siste beregninger for Einstein, relativitetsteoriens far. De legger ut om hvordan fisjon kan skape kjedereaksjoner som gir opphav til atombomber. E = mc2 betyr at masse kan omdannes til enorme mengder energi, og fisjon er den mest effektive måten å forløse denne energien på.
Einstein, som har levd tilbaketrukket en stund og ikke fulgt fagfronten, responderer sakte med: «Det hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt.» Han vet at atomkraft er en teoretisk mulighet, men har ikke trodd det vil realiseres i hans levetid.
Einstein er uttalt pasifist. Han går likevel med på å bidra til et brev til den belgiske ambassadøren, med kopi til den amerikanske utenriksministeren. Han og Szilard lager et utkast. Szilard er imidler- tid litt usikker på planen. Etter noen sonderinger kommer han i kontakt med Dr. Alexander Sachs. Han er Roosevelts rådgiver og mener brevet må gå direkte til presidenten, han vil selv overlevere det.
Og slik blir det. Einstein går med på den nye planen, dikterer et kort utkast på tysk og overlater til Szilard å utforme to versjoner: et kort og et langt brev. Einstein
22 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023