Page 23 - Forskningsetikk 2-2023

FORSKNINGSETISK HISTORIE
I forbindelse med en filminnspilling i 1946 gjen- skapte Albert Einstein og Leo Szilard øyeblikket da de i august 1939 skisserte brevet til presi- denten. Foto: Los Alamos National Laboratory’s photostream / Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)
signerer disse, og brevet med Szilards utdypende tekniske beskrivelse overleve- res Sachs. Slik blir Einstein stående som eneste avsender av brevet som skal få historiske konsekvenser.
«En æra med ødeleggelser»
Rådgiverens møte med Roosevelt finner sted først 11. oktober, ettersom presiden- ten har vært opptatt etter Tysklands invasjon av Polen. Sachs legger frem saken og blir bedt om å komme tilbake neste dag. Etter nok en gjennomgang avbryter presidenten og sier: «Alex, det du prøver, er å forsikre deg om at nazistene ikke sprenger oss i luften?» «Nettopp», svarer Sachs.
Dermed går startskuddet for det som skal bli Manhattan-prosjektet, der mer enn 125 000 personer jobber for å frem- bringe verdens første atombomber. De færreste av dem vet at det er akkurat det de jobber med, prosjektet er strengt hemmelig. Albert Einstein, som er jødisk, tysk, pasifist og dessuten kjendis, får ikke sikkerhetsklarering til å bidra.
Szilard deltar i det videre arbeidet, med mål om å kunne møte eventuelle tyske atomangrep med samme midler. Når bomben omsider er et faktum, endres
også planene – nå ønsker USA å bruke bomben offensivt for å stoppe krigen. Szilard engasjerer seg for å stanse dette.
I juni og juli 1945 signerer mer enn 150 forskere underskriftskampanjer som sendes til president Harry Truman der de ber ham om ikke å ta bomben i bruk mot Japan.
I sitt brev skriver Szilard at den som tar bomben i bruk «kan måtte bære ansvaret for å åpne døren til en æra med ødeleggel- ser av et omfang man ikke kan forestille seg». Men oppropet ble ikke godt mottatt i politiske kretser, og nådde Truman først etter at bombene hadde falt. 6. august slippes Little Boy, og tre dager senere Fat Man. Anslagsvis 200 000 sivile blir drept.
Én stor feil
Einsteins respons på nyheten om bombin- gen var: «Ve meg!» (Vey Iz Mir). I 1946 startet Einstein og Szilard the Emergency Committee of Atomic Scientists. Komite- ens mål var å advare publikum om farene ved atomvåpen og fremme fredelig bruk av atomkraft og verdensfred – for å sikre at atomvåpen aldri ble brukt igjen. I komi- teens styre satt blant andre Linus Pauling, som Einstein senere skal ha betrodd følgende til, måneder før han døde i 1954: «Jeg gjorde én stor feil i livet, da jeg
signerte et brev til president Roosevelt som anbefalte å lage atombomber.»
Utviklingen av atombomben har blitt stående som en milepæl i naturviten- skapelig forskning. En av forskerne på Manhattan-prosjektet, Joseph Rotblat, bestemte seg for å samle forskere i arbei- det mot farlige våpen allerede i 1944. Han fryktet for menneskehetens fremtid. Rotblat skrev et opprop mot atomvåpen (faktaboks) som ga utgangspunkt for Pugwash-bevegelsen. Organisasjonen samler fortsatt forskere til årlige konferan- ser i arbeidet mot atomvåpen. Den ble tildelt Nobels Fredspris i 1995 for sitt arbeid.
Kilder: Genius in the Shadows: a Biography of Leo Szilard, The Man Behind the Bomb av William Silard; The Manhattan Project. The Birth of the Atomic Bomb in the Words of Its Creators, Eyewitnesses, and Historians av Cynthia C. Kelly; American Museum of Natural History;
https:/www.haaretz.com; www.snl.no
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 23