Page 24 - Forskningsetikk 2-2023
P. 24
BOKOMTALE
Varseltrekanter om rase og forskningsetikk
To hundre års forskning om rase viser hvordan ideologi og politikk filtrer seg inn i vitenskapen. Historikeren Jon Røyne Kyllingstad dokumenterer både endring og kontinuitet på dette brennbare feltet, og sporene skremmer.
TEKST THOMAS HYLLAND ERIKSEN, professor ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
Dette omfattende, rikt illustrerte og grundige arbeidet vil bli stående lenge som den definitive boken
om rase på norsk. Jon Røyne Kyllingstad har arbeidet med temaet i mange år, og Rase dekker feltet på en nøktern, autorita- tiv og innsiktsfull måte, med en fin ba- lanse mellom norsk og internasjonal diskurs og praksis de siste to hundre årene.
Det er umulig å yte en bok av dette omfanget rettferdighet i en kort anmel- delse. Derfor vil jeg, i stedet for å forsøke på en oppsummering, legge vekt på de vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjonene av Kyllingstads arbeid.
Allerede i innledningen slår forfatteren fast at rase er en sosial og kulturell kon- struksjon, altså at det per i dag er viten- skapelig uholdbart å dele menneskeheten inn i separate raser (og blandingsraser). Han minner likevel om at rase fortsetter å eksistere, i likhet med andre sosiale konstruksjoner som penger og lovverk, og kommer til uttrykk gjennom ekskludering og diskriminering i mange deler av verden.
Rasevitenskap og politikk
Kyllingstad viser at historien om den vitenskapelige rasismen er mangfoldig. Kant mente at afrikanere var uintelligente fra naturens side, men flere av hans samtidige hevdet noe annet. Frenologien, læren om skalleformens sammenheng med kognitive evner, var kontroversiell fra
begynnelsen i 1790-årene, men mange seriøse forskere og filosofer (som Hegel) tok den på alvor. Debatten om monoge- nisme versus polygenisme – altså om alle mennesker har felles opprinnelse, eller om rasene var skapt separat – førte til splittelse i Londons Etnologiske Selskap så sent som i 1860-årene, lenge etter at slaveriet var avskaffet.
Som Kyllingstad sier, kan man ikke unnskylde rasistiske tenkere på 1800-tallet med at de var «barn av sin tid». Det fantes alltid noen som insisterte på menneskets psykiske enhet, altså at det ikke fantes mentale forskjeller mellom rasene. Dette prinsippet er selvfølgelig en forutsetning for sammenlignende kulturforskning.
Forskningen om rase har alltid vært sammenvevet med ideologi. I Storbritan- nia og Frankrike handlet mye av forsknin- gen om forholdet mellom afrikanere og europeere; i USA var forholdet mellom hvite og ikke-hvite (inkludert både urfolk og svarte) i fokus, mens forskningen i Tyskland og Skandinavia dreide seg mye om forholdet mellom germanerne og andre europeiske grupper. Norske migra- sjonsteorier var preget av slike hensyn.
Kyllingstad trekker fram eventyrfortel- leren P. Chr. Asbjørnsen, som i en opplys- ningsbok for barn konkluderte at den «æthiopiske race» bestod av «Negre, Kaffer og Hottentotter» og var den rasen som «mest nærme sig Aberne». Andre, som Ernst Sars, antok at de medfødte forskjellene mellom europeiske folkeslag
24 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023
TITTEL
Rase: En vitenskapshistorie
FORFATTER
Jon Røyne Kyllingstad
UTGIVER
Cappelen Damm
UTGIVELSESÅR
2023
ANTALL SIDER
424
ISBN
9788202254780
