Page 18 - Forskningsetikk 2-2023

Kjønn i forskning
Utvalget vurderer følgende punkter som forutsetninger for kjønnssensitiv forskning:
• Begge kjønn er som norm inkludert i all forskning som har relevans for menn og kvinner, inkludert grunn- forskning og laboratorieforskning.
• Begge kjønn er tilstrekkelig repre- sentert i studieutvalg for at statis- tisk analyse kan gjennomføres kjønnsspesifikt.
• I rapportering av forskningsresulta- ter vises data separat for menn og kvinner, og det er gjennomført statistiske analyser av kjønn for relevante utfallsmål.
• Det er klare definisjoner på biolo- gisk og sosialt kjønn.
Kilde: NOU (2023: 5) Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse
– Kjønnsperspektivet er sentralt i forskningsetikken
Det er store kunnskapshull om kvinners helse og kjønns betydning for helse, fastslår Kvinnehel- seutvalget. Utvalget vil ha nye retningslinjer for forskning og får støtte fra etikk-komiteer.
AV ELIN FUGELSNES
Kvinners helse i Norge ble for første gang utredet av et utvalg oppnevnt i 1997, ledet av profes-
sor Johanne Sundby. Sundby-utvalget avdekket at det manglet kunnskap om kvinners helse, og understreket behovet for at kjønnsperspektivet måtte inn i både forskning, helsepolitikk og helsepraksis.
Et konkret funn var at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til kjønn som variabel i medisinsk forskning, og at kjønnsper- spektivet ofte ble utelatt. Utvalget foreslo flere tiltak for å styrke blant annet forsk- ningen på og kunnskapen om kvinners helse.
Hvordan har det gått? Ikke så bra, ifølge Sundby-utvalgets etterfølger, Kvinnehel- seutvalget. Flere av tiltakene er ikke fulgt opp, 25 år senere. Det slås fast i NOU- rapporten Den store forskjellen, som ble lansert i mars og nå er ute på høring.
På den ene siden finansierer Forsk- ningsrådet, de regionale helseforetakene og andre aktører i større grad enn før viktig og relevant forskning på området. På den andre siden er det fortsatt store kunnskapshull om kvinners helse og kjønns betydning for helse. Det er også lite systematisert kunnskap om i hvilken grad kjønn i dag inkluderes som variabel i helsefaglig og medisinsk forskning.
Rettferdighet og nytteverdi
Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), mener Kvinnehelseutvalget retter oppmerksom-
het mot flere tema som har forsknings- etisk relevans.
– Kjønnsperspektivet er sentralt for å ivareta forskningens nytteverdi og det forskningsetiske prinsippet om rettferdig- het i forskning. Dette siste handler blant annet om representativitet og at forsknin- gen skal komme alle grupper til gode, forklarer Ingierd.
Vi vet at kjønn påvirker alt fra ulikhet i symptomer og sykdomsforløp til hvordan legemidler virker, eller helse- og om- sorgstjenester brukes, konstaterer utval- get. Og både biologiske, genetiske, hor- monelle og sosiale faktorer spiller inn.
Ikke oppdatert på 22 år
For å løfte kvinnehelsefeltet mener utvalget at det må settes i gang flere systematiske tiltak på tvers av sektorer, inkludert et strategisk forskningsløft. Et av tiltakene utvalget anbefaler, er at det utarbeides spesifikke nasjonale retnings- linjer som stiller krav til kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning. Det omfatter også grunnforskning og laboratorieforskning.
Samtidig bør offentlig finansiering komme med krav om at retningslinjene følges.
Det finnes allerede råd å få, i «Ret- ningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning». Disse er imidlertid mer enn 20 år gamle og har ikke blitt revidert siden utgivelsen i 2001. Den nasjonale forskningsetiske komité for
18
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023