Page 19 - Forskningsetikk 2-2024

sjoner skal saker primært bli behandlet ved de respektive fakultetene. Forskningsetisk utvalg har ikke følt seg trygg på at de har hatt oversikt over saker som er behandlet på NTNU, ifølge Nydal.
– Først nå har vi et regime hvor alle alvorlige saker skal vurderes av forsknings­ etisk utvalg før fakultetene tar sin endelige avgjørelse. Utvalget utarbeider en anony­ misert offentlig uttalelse når saken er avsluttet på NTNU.
Oppmerksomhet på godt og vondt
På nettsidene til Høgskolen i Østfold (HiØ) får vi napp. Etter en omlegging av systemet i 2023 fikk høgskolen nytt rede­ lighetsutvalg. Samtidig ble det bestemt at utvalgets uttalelser skulle publiseres.
Anne Marthe Fosdahl Wium, som er sekretær for utvalget, forteller at de skriver en utdypende uttalelse til arkivet og en mer kortfattet versjon til nettsidene. Begge er anonymisert. Hovedpoenget er å informere om at redelighetsutvalget har behandlet en sak, de viktigste momentene den omhand­ let, og hva som ble utfallet.
I den hittil eneste uttalelsen oppsumme­ res saken på knappe 16 linjer. Forskeren har ikke vært vitenskapelig uredelig, fast­ slår den.
Ifølge HiØs retningslinjer for behand­ ling av uredelighetssaker skal høgskolen sørge for renvasking av personer som er påklaget, men ikke blir funnet uredelige, noe som også anbefales i forarbeidene til forskningsetikkloven. Dette ble et viktig punkt da utvalget skulle evaluere behand­ lingen av sin første sak. De diskuterte spesifikt rutinen med å offentliggjøre uttalelser.
– Det er også en risiko for at vi gir mer oppmerksomhet til saker som er lite kjent, sier Fosdahl Wium.
– Utvalget landet på at det var ryddig å publisere, men at det ikke er noe vi lager noen nyhetssak av.
Ønsker nasjonal samtale
Universitetet i Bergen er en av mange som ikke offentliggjør redelighetsutvalgets ut­ talelser. De har heller ikke umiddelbare planer om å endre på dette. Utvalgsleder
Benedicte Carlsen, som også er viserektor, er opptatt av åpenhet. Uttalelser kan vise folk at det er mulig å ta opp saker, og at de blir behandlet seriøst, ser hun for seg.
I motsatt vektskål legger hun risikoen for å bli hengt ut og den ekstra belast­ ningen det kan medføre for dem som har gjort noe galt.
– Jeg synes det er forskjell på at uttalelse­ ne er tilgjengelige for dem som er spesielt interesserte, deriblant mediene, og at vi leg­ ger til rette for at alle skal kunne følge med på alt vi behandler av saker – særlig de som det ikke kom noe ut av, fastslår Carlsen.
Hun mener publisering er ett av flere vanskelige spørsmål redelighetsutvalgene baler med, og som det må snakkes mer om.
– Vi har altfor lite diskusjon om slike spørsmål. Det er viktig å få en nasjonal samtale om dem, sier hun. n
Allerede i årsrapporten for 2019 anbefalte vitenskapsombud Knut Ruyter at alle rådgivende uttalelser fra UiOs forsknings- etiske utvalg burde gjøres offentlige og publiseres på nett. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024 19
Dette sier loven
Forskningsinstitusjoner
har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, og skal ha et redelighetsutvalg. Det fastslår forskningsetikk- loven.
Institusjonene fastsetter selv utvalgets oppgaver, organisering, hvilke saker som skal behandles, og hvordan de skal behandles. Forarbeidene til forsknings- etikkloven uttrykker at utvalget skal involveres i de alvorlige sakene.