Page 17 - Forskningsetikk 2-2024

Passende nok er Erik Børve Rasmussen bortreist og må delta på Zoom fra Lillestrøm når intervjuet skal gjennomføres, mens Lars E. F. Johannessen stiller fysisk på møterom i Oslo.
lettere ja til en prat på telefon eller video­ chat.
– Jeg har snakket mye med foresatte til langtidssyke barn, som lever forferdelig tunge liv. Jeg har hørt oppvaskmaskina bli satt på, og det er tydelig at de kunne gjen­ nomføre intervjuet fordi de samtidig fikk multitaske hjemme. De måtte ikke dra fra sitt syke barn for å møte meg på OsloMet.
Et beskyttende skjold
Men spiller det noen rolle at forskerne kan få tilgang på flere stemmer og per­ spektiver? Medierte intervjuer gir jo uan­ sett mindre og dermed dårligere data enn ansikt­til­ansikt­intervjuer, innvender skeptikerne.
For på telefon kan man ikke se den man snakker med, og da får man mindre informasjon enn om man møtes ansikt til ansikt. Video hjelper litt, men er likevel ikke det samme som å være fysisk til stede med et annet menneske.
Rasmussen advarer likevel mot å tenke for mye på hvilken tilnærming som gir mer eller mindre data.
– Det kan hende at det du får, er andre data, fordi kommunikasjonsformene er forskjellige.
Jeg ble overrasket over hvor god kontakt jeg fikk med folk på telefon.
Johannessen gir følgende eksempel:
– Flaue eller sensitive tema kan være lettere å snakke om når du ikke sitter ansikt til ansikt med noen som kan se rødmen stige opp eller tårene renne. Avstanden kan fungere som et beskytten­ de skjold.
Ifølge OsloMet­forskerne er det uansett mange forskere som lar seg overraske over hvor gode data de får med medierte inter­ vjuformer.
– Vårt tips er å gi de medierte inter­ vjumetodene en sjanse. Hvis man er villig til å prøve og feile litt, så kan man få svært gode data over telefon eller videochat, sier Johannessen.
Fraværende i faglitteraturen
Selv om Johannessen og Rasmussen vil løfte medierte intervjuer fram fra skygge­ nes dal, er det ikke slik at de er for eller mot den ene eller andre metoden.
Lars E. F. Johannessen
– Vi vil ikke erstatte én gullstandard med en annen. Forskere må ikke slutte å intervjue ansikt til ansikt, og de må selv­ sagt også vurdere andre relevante meto­ der, som deltagende observasjon, sier Rasmussen.
Det de ønsker seg, er en mer nyansert tilnærming, der styrkene og svakhetene til de ulike intervjuformene vurderes nøye ut fra sammenhengen de skal brukes i.
Samtidig som videochat har blitt stadig vanligere i forskningen, omtales det i svært få fagbøker og gjenspeiles heller ikke i undervisningen. For at stipendiater og forskere skal ta gode valg, trengs det mer relevant metodelitteratur, mener de to samfunnsforskerne.
– Behovet for informasjon er prekært, fastslår Rasmussen. n
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024 17