Page 18 - Forskningsetikk 2-2024

Vitenskapsombud vil ha redelighetssaker
fram i lyset
– Alle «kjennelser» fra forskningsetiske utvalg og redelighetsutvalg bør publiseres, mener vitenskapsombud Knut Ruyter ved UiO. Det er ikke fullt så enkelt, ifølge utvalgsleder.
Forskningsinstitusjoner i Norge er pålagt å ha et redelighetsutvalg (no­ en steder også kalt forskningsetisk
utvalg). Disse bidrar vanligvis i behand­ lingen av saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.
Jeg mener at alle uttalelser fra behand­ ling i ethvert forskningsetisk utvalg skal publiseres. Det er ingen god grunn til å holde disse skjult, fastslår Knut Ruyter.
Publisering er viktig av flere grunner, blant annet for transparens og læring, mener han.
– Så kan man selvfølgelig diskutere hvor åpne og detaljerte uttalelsene skal være, for eksempel når det kommer til navn og ar­ beidssted. Samtidig er det viktig at uttalel­ sene ikke er så overfladiske og «snutte» på hvilke vurderinger som er gjort, at man likevel ikke kan lære noe av dem.
En balansegang
Ruyter trekker fram Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning som et foregangseksempel. Utvalget har siden oppstarten i 2007 publisert alle sine utta­ lelser på nett.
Jurist Annette Birkeland har vært sekre­ tariatsleder i Granskingsutvalget og leder nå Felles redelighetsutvalg for Universitetet i Sørøst­Norge og Høgskolen i Innlandet. Hun understreker at det ikke er noe lov­
TEKST ELIN FUGELSNES
krav om å publisere uttalelsene, men at of­ fentlige institusjoner har en plikt til å jour­ nalføre dem. Dermed kan de som ønsker innsyn, be om det, og hovedregelen er at det skal gis innsyn.
– Spørsmålet blir da om man skal gå lenger, om man ønsker å være ledende på åpenhet ved å legge ut uttalelsen åpent for alle. Balansegangen i en slik vurdering blir enkeltpersoners privatliv og personvern opp mot allmennhetens interesse, forklarer Birkeland.
Hun påpeker at det er viktige forskjeller mellom institusjonenes behandling av saker som gjelder mulige brudd på forsk­ ningsetiske normer, og Granskingsutval­ gets behandling.
Institusjonene og deres redelighetsutvalg behandler langt flere typer saker av ulik alvorlighetsgrad, og de kommer inn i sake­ ne på tidligere stadier. Det er ikke opplagt at det er riktig å bidra med informasjon og skape oppmerksomhet i alle disse tilfellene, mener Birkeland.
Kikke utvalgene i kortene
Magasinet Forskningsetikk har lett på in­ stitusjonenes nettsider og snakket med re­ presentanter for mange av utvalgene. Om­ tale av saker finnes i årsrapporter, mens svært få publiserer uttalelsene på nett­
sidene sine. Dette gjelder også utvalget som Birkeland leder.
Ved vitenskapsombud Ruyters arbeids­ sted, UiO, står det «Oppdateres snart» under oversikten over uttalelser fra fors­ kningsetisk utvalg. Sekretariatet kan infor­ mere om at planen er å publisere flere av de ferskeste uttalelsene før sommeren. Leder for utvalget, Bjørn T. Ramberg, håper de vil bli lest.
– Publisering er viktig av to grunner. Den ene er at folk kan kikke utvalgene i kortene. Den andre er å skape bevissthet om hvilke hensyn som spiller en rolle i forskningsetikken, hva man må passe på, og hvordan man kan bli bedre til å fremme en god forskningsetisk kultur.
Skal få bedre oversikt
Hos NTNU ligger det enn så lenge ingen uttalelser åpent tilgjengelig.
– Men dette er et veldig timely spørsmål, er responsen fra leder av Forskningsetisk utvalg, Rune Nydal.
Han forteller at NTNU nettopp har fer­ digstilt en revisjon av retningslinjer for håndtering av mistanke om uredelighet samt mandat for forskningsetisk utvalg. Resultatet skal blant annet bli mer åpenhet, som igjen kan bidra til økt likebehandling.
NTNU har hatt et forskningsetisk utvalg siden 2014. Som hos mange andre institu­
18 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024