Page 8 - Forskningsetikk 2-2024

og postdoktorer, men også visjonene hun og Toft har for framtidas akademia.
Mens Bergom Lunde leter etter ny me­ ning i akademia, har en annen ung kvinne i forsamlingen nettopp takket for seg.
– Jeg satt oppe i natt og skrev oppsigel­ sesbrevet mitt, forteller Natasha Fiig og forklarer at det var mye ved akademia hun stilte spørsmål ved. – Antakelig for mange spørsmål.
Den lyse siden
Norge, Danmark, Sverige, Portugal, Stor­ britannia, Frankrike, Tyrkia og Argentina. En forholdsvis stor bit av verden er repre­ sentert i den tross alt lille gruppen som har bestemt seg for å bruke tre dager på å forandre forskningen – kanskje til og med skape en revolusjon.
Mange av dem er i 30–40­årene. Men langs pultrekkene sitter også noen med en lengre akademisk karriere bak seg. Enkelte, som Mark Grimshaw­Aagaard ved Aalborg Universitet, har til og med tilbrakt deler av den i fiendens leir.
– Jeg burde vel nevne at jeg har vært en del av ledelsen i England og New Zealand, før jeg bestemte meg for å vende tilbake til «den lyse siden» for å bruke hjernen min igjen, vedgår musikkprofessoren og blir møtt med latter.
Deltagerne forteller om erfaringer med et konservativt system preget av uheldige maktstrukturer, selvsensur, ensomhet og at kvalitet forsvinner i jaget etter kvantitet.
Felles for dem alle er at de lengter etter frihet. Nøyaktig hva denne friheten inne­ bærer, er de ikke umiddelbart enige om.
«Institutt for avansert lek»
Toft er tydelig på at hennes personlige drøm er hele forskerlandsbyer hvor fors­ kere kan bo sammen med sine familier. Til Uniavisen har hun skissert et samfunn der de er delvis selvforsynte og gjeldsfrie, og hvor de lykkes med å forene familieliv med kreativ og nyskapende forskning.
Når hun og Bergom Lunde holder sitt felles innlegg, viser de fram ti konkrete forslag til organisering. De er hentet fra David J. Staleys bok Alternative Universi­ ties: Speculative Design for Innovation in Higher Education. En favoritt er Institute of Advanced Play, hvor en leken tilnær­ ming til kunnskap står sentralt.
– Ta for eksempel Niels Bohr og Wolfang Pauli, sier Toft, med henvisning til de to nå verdenskjente fysikerne. De jobbet en peri­ ode sammen på Københavns universitet.
– For hundre år siden var dette virkelig et senter for fantasi og lek. De jobbet selv­ sagt på en systematisk måte, men fordi de også hadde det gøy, tror jeg, utviklet de denne sprø ideen om kvantefysikk. Vi trenger denne gløden igjen.
En annen favoritt er tverrfaglige uni­ versiteter hvor studentene kan kombinere ulike fagområder, eller til og med ulike ferdigheter, som problemløsning, leder­ skap og fantasi.
Små og store skritt
Responsen er ikke unison applaus. For slike store vyer kan være vel og bra, men de må ikke gå på bekostning av mål som er lettere å nå, innvender enkelte av deltagerne. Det må skje noe på kort sikt også, både fordi dette er viktig i seg selv, og fordi engasjementet ellers kan dø ut, advarer de.
En av dem er Johan Frederik Storm, som er professor emeritus i nevrofysiologi og leder i Akademisk forum ved Universi­ tetet i Oslo. Han mener akademia er rammet av en sterkt negativ utvikling i retning av mer autoritær ledelse, dårligere arbeidsmiljø, mer hemmelighold og økt ytringsfrykt. Det trengs konkret framgang som kan gi håp og starte en selvforster­ kende prosess, argumenterer Storm.
– Det er bra å tenke nytt og utvikle visjoner om noe som er helt annerledes, men på dette stadiet er det umulig å for­ utsi sikkert hva som vil lykkes. Så jeg tror vi må sikre framgang ved også å hindre forverring og endre det systemet vi har.
Rasmus Bjørn heier på ideen om en transformasjon av universitetssystemet. Men heller enn å bygge opp steder hvor folk både skal forske og bo, bør systemet legge til rette for at forskere kan bo der de vil, mener han. Slik blir det også lettere å knytte forskning og samfunn tettere sammen.
Selv har Bjørn fortsatt å bo med fami­ lien på et tettsted på Sjelland mens han
Johan Frederik Storm, Ingvild Bergom og May-Linn Magnussen (i midten bak) hadde reist fra Norge for å diskutere akademisk frihet i Göteborg.
Mads Ejsing setter deltagerne i riktig skrivemodus: – Det handler ikke om hva vi alle kan enes om, men «hva kan jeg leve med?», påpeker han.
8 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2024