Page 13 - Hjerne Det! Nr. 1/2021

Våre rettigheter
er fortsatt ikke sikret
I ROLF J. LEDAL J
I skrivende stund har Stortingets justis- komite avgitt sin innstilling til represen- tantforslaget om å inkorporere FNs rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, FN CRPD, i norsk men- neskerettslovgivning uten forbehold.
Da Norge under Stoltenberg-regjeringen rati- fiserte denne konvensjonen var det med noen forbehold og tilleggsprotokollen som
gir klagemuligheter over norsk høyesterett ble heller ikke ratifisert.
Innstilling nr. 267 til Stortinget i perioden 2020–2021 inneholder mange tunge og lange setninger, som seg sikkert hør og bør i et slikt dokument. Kjernen er likevel den at det ikke synes å være flertall for at det blir noen end- ring av den norske menneskerettsloven.
Det er reell uenighet i komiteen om det er nødvendig å foreta endringer for at CRPD skal følges i Norge. Sverige, Dan- mark og Finland har også ratifisert tilleggs- protokollen, så det er tydelig at våre naboland har sett noe annet enn det som Stortinget og norske regjeringer
har sett.
Første side
i innstillingen
Innstillingen fra justiskomiteen inne- holder flere forslag. Opposisjonen har heller ikke klart å samle seg om felles forslag til Stortingets behandling den 9. mars. Som et resultat av det store spri- ket mellom partiene er det vanskelig å se for seg at voteringen i Stortinget denne våren vil skille seg fra resultatet av fjorår- ets forsøk på å få gjort noe med den lov- messige siden av CRPD. Komiteen står imidlertid samlet bak merknaden om at ved ratifikasjonen av CRPD i 2013 for- pliktet Norge seg til å følge konvensjo- nen, uavhengig av hvordan den er gjen- nomført i norsk rett.
Basert på medieoppslag fra hvor- dan mennesker med behov for bl.a. brukerstyrt personlig assistent (BPA) behandles i de forskjellige kommune- ne til tross for at dette også er rettig- hetsfestet gjennom lov, er det vanske- lig å se at Norge følger CRPD. Dette er bare et eksempel på at det er langt igjen før rettighetene er innfridd. Kan- skje er det mangel på kompetanse i kommunene som er grunnen til at det er slik? Eller er det for lett å kutte kostnader for grupper som ikke er de mest synlige?
Justiskomiteen står altså samlet bak forståelsen av at CRPD skal følges,
uavhengig av hvem det er som styrer kommunen. Selv om det ikke er lovfes- tet, så anerkjenner de at det er men- neskeretter det handler om. Kanskje en naturlig oppfølging av dette er at de som ikke sørger for at den som, plutse- lig eller medfødt, opplever at funksjo- ner som andre tar for gitt ikke lenger er en del av livet, får nødvendig hjelp til at mennesker får sine rettigheter opp- fylt. De har kanskje også muligheten for å gi noen straffebud, selv om det ikke er fullt ut tatt inn i norsk mennes- kerettslov. Vi venter i hvert fall i spen- ning på å se om det å bryte menneske- retter gir konsekvenser. ◗
HJERNE DET " 1/2021 13
Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk, Nicholas Wilkinson, Lars Haltbrekken, Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om å inkorporere FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettslo- ven
fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:3 S (2020–2021) om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven.
Til Stortinget
Komiteens flertall, medlemmene fra Ar- beiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- tisk Venstreparti,visertilatenavforutsetningene for at Norge skal oppfylle menneskerettighetenes krav om å sikre likestilling for mennesker med funksjons- nedsettelser, er at målgruppen har samme rettsposisjon som andre og likestilles på alle områder. Organisasjoner for og av mennesker med nedsatt funksjonsevne har ved gjentatte henvendelser til Stortinget pekt på urime- ligheten av at Norge ikke har inkorporert FN-konven- sjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven. Det vil derfor være viktig at Norge, i likhet med andre nordiske land, gir mennesker med nedsatt funksjonsevne samme rettsbeskyttelse som an- dre.
Bakgrunn
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å in- korporere FN-konvensjonen om rettighetene til men- nesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.
Komiteens merknader
Flertallet visertilatmangelpåinkorporeringav CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestil- lingskampen for mennesker med nedsatt funksjons- evne vanskeligere.
Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge,
Flertallet mener at selv om Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vil en inkorporering av konvensjonen tydeliggjøre at diskri- minering og fordommer mot funksjonshemmede er et
Innst. 267 S (2020–2021)
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Dokument 8:3 S (2020–2021)
Komiteen viserogsåtilvedlagtebrevfrajustis-og beredskapsdepartementet av 22. oktober 2020.
Komiteen visertilatvedratifikasjonenavCRPDi 2013 forpliktet Norge seg til å følge konvensjonen, uav- hengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett.
Inkorporering