Page 15 - Hjerne Det! 01/2026

i Norge
ILLUSTRASJONSFOTO: GETTY IMAGES
aktører. Noen kommuner kan ha
interkommunalt samarbeid om slike
tjenester.
Spesialisthelsetjenestens ansvar
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for
spesialisert medisinsk rehabilitering,
døgnbaserte rehabiliteringsopphold,
ambulante tjenester og avansert
tverrfaglig rehabilitering. Dette har
sin basis i følgende lover og regler:
SPHL § 21 a – sørge-for-ansvar
og forskriften om habilitering og reha-
bilitering § 10. Tjenestene skal være
faglig forsvarlige og tilgjengelige i
samsvar med befolkningens behov.
Forskriften om habilitering og
rehabilitering er det viktigste operati-
ve regelverket. Den regulerer:
1. Definisjon og formål – sikre
funksjon, mestring og deltagelse
2. Tjenestenivåenes ansvar – kommune
(§5) og spesialisthelsetjeneste (§10)
3. Koordinerende enheter – krav i
både kommune (§6) og sykehus
(§11)
4. Melding om behov – plikt til å
melde når rehabiliteringsbehov
oppdages
5. Individuell plan og koordinator
– kapittel 5
NAV og arbeidsrettet rehabilitering
Selv om helsetjenesten har ansvar
for medisinsk rehabilitering, tilbyr
NAV arbeidsrettet rehabilitering,
tiltakspenger, AAP (arbeidsavkla-
ringspenger) og opptrening tilbake
i jobb. Dette er regulert gjennom
folketrygdloven, men er ikke en del av
det medisinske rehabiliteringsregel-
verket og er derfor sideordnet.
Henvisning og prioritering
Henvisning kan komme fra fast-
lege, sykehuslege, fysioterapeut
(i noen tilfeller) og tverrfaglig team.
Henvisningen vurderes etter pasient-
rettighetsloven, prioriteringsfor-
skriften og prioriteringsveilederen.
Regional koordinerende enhet (RKE)
i det regionale helseforetaket pasien-
ten tilhører har oversikt over, og
gir informasjon om offentlige og
private habiliterings- og rehabili-
teringstilbud i helseregionen.
RKE rettighetsvurderer alle henvis-
ninger fra fastleger til private rehabili-
teringsinstitusjoner som har avtale
med det regionale helseforetaket.
Kriterier som benyttes er alvorlighet,
nytte av rehabilitering og kostnads-
effektivitet.
Oppsummert – hvem har
rett til rehabilitering?
En person har rett til rehabilitering
når:
1. det foreligger funksjonsnedsettelse
eller risiko for slik,
2. det finnes potensial for bedring
eller mestring,
3. tiltakene krever koordinerte
tjenester,
4. hjelpen er nødvendig og faglig
forsvarlig.
Dette gjelder både i kommunen og i
spesialisthelsetjenesten, etter hvilke
tjenester som er best egnet.
◗
◗
HJERNE DET " 1/2026
15 15