Page 19 - Hjerne Det! 01/2026

ken være nøkkelen
nekreft?
F
O
R
S
K
N
I
N
G
infiltrering av hjernen. Pasienter
seg videre i hjernen. Som en konse-
diagnostisert med glioblastom har en
kvens utvikler cellene resistens mot
kort forventet levetid, hvor sannsyn-
behandling,noe som gjør det vanskelig
ligheten for å overleve mer enn 15
å stoppe sykdommen og reduserer
måneder er veldig lav. En slik diagno-
sjansen for overlevelse, betydelig.
se har en svært dårlig prognose. Uten
Mange forskere rundt om i verden
en kur tilgjengelig, er glioblastom-
har prøvd å kartlegge glioblastom
diagnosen en dødsdom. Når diagno-
ytterligere, og bruke denne informasjo-
sen stilles, rammer det ikke bare
nen til å utvikle nye, mer pasientspesi-
pasienten, men også familien og de nærmeste rundt. Årlig diagnostiseres
fikke behandlingsalternativer. Likevel
er overlevelsesraten blant glioblastom
over 200 nordmenn av glioblastom.
pasienter fortsatt lav. Et stort problem
Blant disse er det menn som rammes
som hindrer fremgang i behandling av
hyppigst. Median alder ved diagnose
pasienter, er metodene som brukes for
er 65 år, men i prinsippet kan alle
å studere glioblastom på laboratoriet.
rammes. Disse prognosene og tallene
Pasientceller isoleres fra biopsier etter
ønsker vi å gjøre noe med.
kirurgisk reseksjon og dyrkes videre
i petriskåler ved bruk av standard
celledyrkningsmetoder. Disse metode-
ne har blitt brukt i en årrekke og har
ført til oppdagelse av mange nye og
lovende legemidler. Likevel ser man
ikke denne lovende effekten når
medisinene testes på pasienter i
klinikken. Sjeldent gir disse gode
resultater. Hvorfor skjer dette?
Behandlingsresistente celler
Kreftbehandling hargjort store frem-
skritt i løpet av desiste årene. Med
disse fremskrittene kan flere kreftpa-
sienter leve flere tiår etter å ha fått en
kreftdiagnose. De får leve et godt og
langt liv, bli eldre og møte barnebarn.
Fremskrittene gir håp for kreftpasien-
ter og en ny sjanse til å leve et fullver-
dig liv. Denne progresjonen i kreftbe-
handling gjelder for mange ulike kreft
typer, men dessverre ikke glioblastom
hvor situasjonen er helt annerledes.
Hvor ligger forskjellen? Hvorfor kan
noen krefttyper behandles og holdes i
sjakk, mens andre resulterer i død?
Behandlingen av glioblastom består
vanligvis av kirurgisk reseksjon av
svulsten etterfulgt av cellegift (te-
mozolomide) og strålebehandling.
Til tross for denne aggressive og inten-
sive behandlingsmetoden blir pasien-
ter sjelden kurert, og tilbakefall er
uunngåelig. Noen av cellene klarer å
overleve behandlingen og får dermed
anledning til å endre, tilpasse og spre
Kompliserte variasjoner og samspill
En del av problemet ligger i det at
kreftcellene som isoleres fra pasienter
har høy molekylær og cellulær hetero-
genitet. Når disse dyrkes i petriskåler
opprettholdes ikke denne heterogeni-
teten og cellene mister sin normale
funksjon. I petriskålen mister cellene
kontakten med andre viktige celler
og komponenter som vanligvis er
til stede i hjerne, dette inkluderer
nevroner og immunceller, men også
blodårer. Mange av komponentene i
tumormikromiljøet kan heller ikke
replikeres in vitro. Uten disse inter-
aksjonene reduseres den cellulære
heterogeniteten som videre fører til
Ordliste
: Biopsier: vevsprøver som
har blitt isolert fra en pasient
og ofte brukes for videre
undersøkelser, vanligvis for
å stille diagnose.
: Heterogenitet: beskriver
ulikheten eller mangfoldet
av celler i en kreftmasse.
Begrepet beskriver hvor
forskjellige cellene er fra
hverandre i utseende, egen-
skaper, genetikk osv…
: In vitro: betyr «i glass» og
refererer til eksperimenter
utført under kontrollerte
forhold på et laboratorium,
utenfor organismen. Dette kan
for eksempel være i reagensrør
eller cellekulturplater.
: Modellorganisme: kan
referere til organismer slik
som bakterier, mus, sopp, fisk
osv… som brukes på laborato-
riet for å forstå sykdomsmeka-
nismer, biologiske prosesser
og mer.
: Myelin: er et isolerende
fettrikt lag som omslutter
nervefibrene og videre bidrar
til å øke hastigheten på
elektriske signaler i nerve-
systemet.
: Reseksjon: kirurgisk fjerning
av deler av syke organer.
Formålet er å fjerne for
eksempel svulster.
: Stamceller: er celler som
kan fornye seg selv og videre
utvikles til spesialiserte
celletyper.
: Tumormikromiljø: er et begrep
som beskriver det komplekse
støttevevet som omgir en
svulst. Dette miljøet består
ofte av immunceller, blodkar
og andre vekstfaktorer som er
nødvendig for tumorens vekst,
overlevelse og spredning.
'
HJERNE DET " 1/2026
19 19