Page 20 - Hjerne Det! 01/2026

F
O
R
S
K
N
I
N
G
(A) Bilde av en to dager gammel sebrafisk gjennom et mikroskop. Stjernen ndikerer hvor i hjernen pasientceller blir injisert.
(B) Etter en tre dagers inkubasjonstid har kreftcellene klart å rekruttere sebrafiskens blodårer til tumoren. Dette indikererer at
cellene trives i sebrafisken og er i stand til å få næring og dermed fortsette å vokse. Resultater fra invasjonsforsøk viser tydelige
forskjeller i invasjonsmønsteret til celler fra pasient 1 (C) og pasient 2 (D). Resultatene viser også hvor ulike cellene er.
at cellene ikke lenger er representative
for den opprinnelige tumoren. Flere
studier viser viktigheten av å bevare
tumormikromiljøet for å bedre forstå
glioblastom. Gjennom årene har forsk-
ere utviklet forskjellige modeller som
nettopp replikerer dette unike miljøet
i både dyr og tumoroider. Disse model-
lene er generert direkte fra kirurgiske
biopsier og gir dermed et mer realis-
tisk bilde på hvordan kreften oppfører
seg og den høye heterogeniteten.
Dette legger til rette for grundig
kartlegging av pasientspesifikke
karakteristikker og dermed åpner
for pasientspesifikk behandling av
glioblastom.
Fra akvariet til laboratoriet
På laboratoriet vårt i Trondheim
jobber vi med en liten fisk bedre kjent
som sebrafisken. Arten kommer opp-
rinnelig fra India, men har i flere tiår
vært en populær akvariefisk. Siden
1990-tallet har sebrafisken også eta-
blert seg som en av de mest brukte
dyremodellene innen biologisk og
medisinsk forskning, med over tusen
laboratorier verden rundt som
benytter den. Hvorfor er denne lille
fisken så ettertraktet? Og hva gjør
den så populær? Svaret er veldig
enkelt – den er gjennomsiktig.
Denne unike egenskapen gir forskere
innsikt i hva som foregår i kroppen,
helt ned på cellenivå, mens fisken
lever og beveger seg under mikrosko-
pet. Dette gjør det mulig for forskere
som oss å måle aktiviteten til hver
eneste celle i sebrafiskens hjerne
mens den svømmer, blir eksponert
for lukt, lys og vibrasjon, med mer.
Sebrafisken er et virveldyr, akkurat
som oss mennesker. I tillegg deler den
mye av den genetiske informasjonen og
mange av de samme utviklingsprosesse-
ne. Dette gjør den til en verdifull og
enestående modell for forskning på
menneskelige sykdommer. Forskning
på sebrafisken har bidratt til en bedre
forståelse av hvordan sykdom oppstår,
og har også spilt en viktig rolle i utvik-
lingen av flere medisiner som i dag
brukes i behandling av ulike sykdom-
mer. Derfor blir det naturlige spørsmå-
let: kan vi også studere glioblastom ved
hjelp av sebrafisken? Stadig flere studier
tyder på at svaret er ja.
Hjerner har mye til felles
Selv om sebrafisken ikke er et pattedyr,
kan man introdusere menneskelige
kreftceller i sebrafiskens hjerne og se
hvordan cellene oppfører seg i en
levende organisme. Våre resultater,
i tråd med funn fra andre forsknings-
grupper, viser at tumorcellene trives
i sebrafiskhjernen. De er i stand til å
rekruttere blodårer til tumoren for å
sikre seg næring, på samme måte som i
menneskehjernen. Vi startet med disse
eksperimentene for to år siden og kan
allerede se at celler fra ulike pasienter
oppfører seg annerledes. Noen er
svært aggressive og invaderer andre
hjerneregioner mens andre forblir der
de ble transplantert. I dag samarbeider
vi med forskningsgrupper i både
Norge og utlandet for å undersøke om
vi kan forutsi sykdomsutvikling basert
på hvordan kreftcellene oppfører seg i
sebrafiskhjernen. Parallelt har vi
begynt å teste nye medisiner som skal
hindre kreftcellene i å dele og sprer seg,
samtidig som vi passer på at fisken
tåler behandlingen uten noen bivirk-
ninger. Vår ambisjon er at modellen
skal bidra til en raskere og mer mål-
rettet medisinsk utvikling i fremtiden,
uten at det skal gå på bekostning av
sebrafiskens livskvalitet og helse.
Kan den lille sebrafisken være
nøkkelen til behandling av glio-
blastom? Kan sebrafisken bli en
del av pasienttilpasset diagnostikk?
En studie fra Rita Fiors laboratorium
i Portugal har allerede vist at sebra-
fisken kan gi leger verdifull støtte
under valg av riktig kreftmedisin
for pasienter, bare ti dager etter at
biopsien er isolert. Vi ved NTNU,
er fortsatt i startfasen av vårt glio-
blastom studie, og går inn i dette
arbeidet med et sterkt håp om betyd-
ningsfulle resultater i fremtiden.
Funnene vi allerede har gjort gir oss
både motivasjon og tro på at vi er på
rett vei. Vi vet at veien fra laboratoriet
til behandling av pasienter er lang og
krevende. Likevel håper vi at forsknin-
gen vår kan bringe oss et skritt
nærmere en fremtid der flere pasienter
får bedre behandlingsmuligheter og
kanskje en dag, håp om et liv uten
glioblastom.
◗
◗
20 HJERNE DET : 1/2026