Page 18 - Hjerne Det! 01/2026

Kan den lille sebraf isk til behandling av hjern
INATALIA KOSTILEK OG NATHALIE JURISCH-YAKSI J NTNU, Trondheim J nathalie.jurisch-yaksi@ntnu.no
Hjernen er et fascinerende organ som styrer alt vi gjør, våre tanker,
følelser og adferd. Slik som andre organer i kroppen kan også hjernen
rammes av sykdom.
Når det oppstår endringer i
hjernen, kan dette få omfatten-
de konsekvenser for oss og
resulterer ofte i fysiske og kognitive
funksjonsnedsettelser som videre kan
føre til redusert livskvalitet. Dette
bidrar til at hjernesykdommer ofte
oppleves som svært skremmende og
dypt urovekkende for mange. Vi er
forskere ved NTNU i Trondheim
med lang erfaring innen hjernefors-
kning. På laboratoriet vårt er vi svært
interessert i å undersøke de prosesse-
ne som påvirker hjernens utvikling
og funksjonen under fosterstadiet og
ved sykdom. Mye av vår forskning
fokuserer nettopp på den syke
hjernen. Ett av de sentrale prosjektene
gruppen vår jobber med, er analyse av
pasient-spesifikke egenskaper som
videre kan bidra til utvikling av mer
pasient tilpasset behandling av
glioblastom. For å oppnå formålet
med vår forskning bruker vi en fisk,
sebrafisken, som modellorganisme.
enormt nettverk av forbindelser gjør
nevronene oss i stand til å sanse
verden rundt oss, bearbeide informa-
sjon og bevege kroppen. Nevronene
er ikke de eneste cellene som befinner
seg i hjernen; de er nemlig omgitt av
mange andre celletyper med ulike
essensielle funksjoner og oppgaver.
Sammen sørger disse cellene for at
hjernen fungerer slik den skal. En av
disse celletypene er gliacellene, som
fungerer som støtteceller for nevroner.
Noen av de mest sentrale funksjonene
til glia er å gi næring til nevroner og
kontrollere kontaktpunktene mellom
disse cellene. I tillegg bidrar de til
produksjon av myelin som fungerer
som isolasjon rundt aksonene. Glia er
dermed essensielle for den normale
funksjonen til hjernen.
Gliaceller har ikke bare en støtte-
rolle i hjernen, noen av de kan faktisk
fungere som stamceller og gi opphav
til nye nevroner. Stamceller og glia
gjennomgår veldig få celledelinger
etter fødsel og forekomsten reduseres
ytterligere med alderen. Selv om
celledelingen forekommer på en svært
kontrollert måte, kan det forekomme
feil. Mutasjoner kan oppstå og føre
til at gliacellene begynner å dele seg
på en ukontrollert måte. Dette kan
videre føre til utvikling av hjerne-
svulst og i verste fall kreft slik som for
eksempel gliom. Den mest aggressive
formen for gliom er glioblastom.
Det er nettopp denne krefttypen vi
retter forskningen vår mot på labora-
toriet i Trondheim. Glioblastom
kjennetegnes av rask vekst og høy
G
T T
E
Y
I
M
A
G
E
S
L L U
I
S T R A
S J
O
N
S
F
O
T
O
:
Støtteceller til nytte og besvær
For å bedre forstå hjernen, er det
viktig å ha kunnskap om cellene
den er bygd opp av. Når man
hører om hjernen, er det som
regel nevronene, også kjent
som nerveceller, som trekkes
frem. Dette er de mest kjente
cellene i hjernen, og de spiller
uten tvil en helt sentral rolle for
hjernens funksjon. Gjennom et
18 HJERNE DET : 1/2026