Page 11 - Hjerne Det! 3/2021

som skulle demonstrere den for oss, så fikk vi se hva som skjedde når det var lite elektroner klare for vandring i maskineriet. Med et lite sukk, så falt coboten sammen og ble hengende i transportopphenget sitt. Vi fikk i stedet for en live demonstrasjon se en film om hvordan den var i bruk. Ved hjelp av VR-briller og to håndkontrol- ler, ser man og styrer coboten slik at den utfører det som vi selv ikke får til å gjøre. Med dette er også mulighetene store for å benytte slike coboter, fremfor de robotene som må program- meres på forhånd og kun kan gjøre et forholdsvis snevert utvalg av oppgaver.
Om coboter er fremtiden eller om det vil bli andre hjelpemidler basert på at vi kler på oss et slags ytre skall som fanger opp impulser og styrer bevegel- ser er vanskelig å si. De fantastiske mulighetene som ligger foran oss ved hjelp av rimelige sensorer, automatise- ring og kreative ingeniører kjenner vi ikke omfanget av. Personlige roboter, coboter, «ytre skjelettdrakter» og annet er i startgropen, og som vi så i Arendal er det ofte mangelen på elektrisk kraft som er utfordringen. Med den batteri- teknologien som utvikles for å elektrifi- sere bilparken vil det kanskje også
Andreas når alle høyder når coboten spiller på lag.
komme mer energitette battericeller til roboter, også. Imens får vi kanskje sette vår lit til at de vil komme med utbytt- bare batterier, slik at det er mulig å gjøre som man gjør med verktøy, bytte
til et oppladet batteri når det blinker
rødt. Da slipper vi i hvert fall at
coboten ser ut som at den har begått ' selvmord, mens den skulle fartet rundt
på kommando fra Andreas.
ARE
ND AL US AK
gjennomgå faser av sykdoms- utvikling eller lære seg å leve med sykdommen tar så lang tid at det er bedre å uføretrygde dem. Med dagens regelverk for uføretrygd er det fullt mulig å arbeide 100 prosent og være uføretrygdet. Uføretrygden blir bare avkortet tilsvarende arbeidsinnsats og inntjening i arbeid. Det som nok er en utfordring hos NAV og våre politikere er at noen kan bli så til- fredse med sin uføretrygd at de velger å ikke gjøre noe for å bruke sin
arbeidsevne til å tjene penger gjen- nom arbeid. Er det da så stor fare for at noen faktisk vil misbruke ordnin- gene eller er det slik vi kjenner så godt til blant hjernesvulstrammede at deres høyeste ønske er å være i arbeid og gjerne strekker seg alt for langt for å klare dette? Uføretrygden er ikke så stor at det er noe luksusliv som lokker på trygdeytelser. Når NAV ikke har klart å gjennomføre en avklaring i løpet av tilgjengelig tid, er det da rimelig at pasienter innstilt på
samarbeid skal straffes av NAV gjennom tap av trygderettigheter? Retten som pasient under avklaring må balanseres av plikten som NAV har til å faktisk avklare pasientens arbeidsevne og -muligheter i løpet av den tiden som er til rådighet.
Å sende noen inn på nabokontoret og på sosialhjelp er uakseptabelt. Ingen skal måtte selge bunadssølvet for å kjøpe mat mens de venter på
at byråkratiets langsomtkvernende kvern skal male seg ferdig. ◗
Frisk paneldebatt om pasientrettigheter, men kom det egentlig noe ut av det?
HJERNE DET " 3/2021 11