Page 6 - Hjerne Det! 3-2023

BE HA
NDLI GN
og min egen erfaring fra sykdommen til å lage en innsamlingsaksjon som støtter opp om forskningen på hjernesvulster ble sådd under opp- holdet i Uppsala. Men akkurat hvordan innsamlingen skulle være fant jeg ikke helt ut av.
Jeg har syklet i snart 20 år. I noen år syklet jeg aktivt, og selv om jeg forsto i starten av 20-årene at sykling aldri kom til å bli noen karrierevei for meg, har jeg fortsatt å sykle som en hobby. I noen år nå har jeg hatt en drøm om å sykle det som mange definerer som et av verdens tøffeste sykkelritt for amatører: Tour du Mont Blanc. Et sykkelritt som tar rytterne rundt hele Mont Blanc-mas- sivet, gjennom Frankrike, Sveits og Italia. Jeg meldte meg på rittet i 2020 og 2021, hvor begge utgavene ble avlyst pga. koronaviruset. I 2022 var jeg også påmeldt, men da startskuddet gikk i Alpene satt jeg hjemme i Oslo og svelget cellegiftpiller. Som et mål om å ta hverdagen tilbake meldte jeg meg på rittet igjen i 2023, samtidig som jeg fortsatt var under cellegift- behandling. Totalt uvitende om hvordan jeg ville hente meg inn etter
endt behandling begynte jeg å jobbe og trene mot rittet. Utover våren, noen måneder etter endt behandling, begynte kroppen å løsne. Jeg kjente igjen litt av den gamle sykkelformen, og fikk selvtillit på at dette burde gå.
Takk for alle bidrag!
Det å sykle og forberede seg til slike lange ritt er en veldig sær og egoistisk greie, men jeg skjønte etter hvert at mitt fokus på rittet var en utmerket anledning til også å starte innsam- lingsaksjonen min. Slå to fluer i en smekk. Jeg samlet sammen bilder fra tiden under behandling og bestemte meg for å dele opplevelsen av kreft- diagnose og hjernekreftbehandling
på sosiale medier, som et ledd for å skaffe penger til innsamlingsaksjonen. Jeg tenkte at det var et realistisk mål
å sikte mot å samle inn 20–30 000 kroner.
Men pengene strømmet inn og mitt «realistiske» mål var allerede slått med tre gangen i løpet av det første døgnet.
I starten kom pengene mest fra venner og kjente, men med tiden begynte jeg å miste oversikten over hvem som
faktisk støttet innsamlingen min. Dette var tydelig en sak som engasjer- te mange. Helt fantastisk! Jeg fortsatte å dele om livet som kreftpasient helt fram til dagen jeg sto på startstreken i Tour du Mont Blanc. Rittet gikk fint. Tungt og langt, som forventet, men en fantastisk opplevelse! Samtidig som jeg syklet rullet de siste kronene inn på innsamlingsaksjonen, og når innsam- lingen var over dagen etter jeg var ferdig med rittet hadde det kommet inn 215 344 kroner!
Samtidig som innsamlingen pågikk var det mange kjente og ukjente som tok kontakt med meg underveis. Noen med hjernekreft selv, mens andre var pårørende. Det var sterkt å få høre om så mange ulike opplevelser og historier rundt hjernekreft. Det er mange hjerne- kreftpasienter der ute som sitter med historier som kan hjelpe andre i
samme situasjon. Det er tungt å dele, men det kan være virkelig til hjelp for andre pasienter. Innleggene mine ligger fortsatt ute på Instagram. Og om inn- leggene mine eller denne artikkelen
kan være til hjelp for bare én hjerne- svulstpasient føler jeg at jeg har lykkes. Takk for at dere leste. ◗