Page 11 - Hjerne Det! 03/2024
P. 11

ulstsykdom
  MENINGEOM:
     Grad 1:
 Operert: tre måneder kjørekarens og tilfredsstillende MR Gammaknivbehandlet: tre måneder kjørekarens og tilfredsstillende MR Fraksjonert strålebehandling: følg generelle forskrifter for aktsomhet?
– nærhet til synsbaner: øyevurdering for eventuelle utfall av synsfelt og annet – tre måneder kjørekarens? MR kontroll?
Asymptomatisk (uten symptomer) grad 1, ikke operert: ingen kjørekarens
 Grad 2:
  Seks måneder kjørekarens etter avsluttet behandling (inkludert strålebehandling) + stabil MR Ved residiv grad 2: Ett års kjørekarens, stabil MR før kjøring gjenopptas
 Grad 3:
  Alltid ett år etter avsluttet primærbehandling (inkludert strålebehandling), stabil MR, anfallsfri, ingen utfall
   Grad 2 – andre svulster:
 Ved residiv grad 3: varig kjøreforbud
Uten anfall, operert og/eller strålebehandling: tre måneder kjørekarens og første MR OK
Med anfall: alltid ett års kjørekarens + stabile bilder
Uten anfall, med utfall (eks parese): individuell vurdering
Må oppfylle visus (synstesten med alle de små bosktavene), kognitive og motoriske krav til kjøring Asymptomatisk MR funn ved kontroll: kjørekarens inntil avklaring
Residiv: anfallsfrihet, ett års kjørekarens, eller etter individuell vurdering og stabile bilder
Testing/praktisk kjøretest kan være aktuelt ved tvil
 Grad 3 – andre svulster:
   Ingen anfall eller utfall: ett års kjørekarens etter operasjon og stabil MR
Med anfall: ett års kjørekarens etter siste anfall
Asymptomatisk MR funn ved kontroll: kjørekarens inntil avklaring
Ved residiv: Ett års kjørekarens etter påvist residiv, stabile bilder før kjøring gjenopptas
Testing/praktisk kjøretest kan bli aktuelt
   Grad 4:
  IDH wild type: Gjenopptakelse av kjøring er svært sjelden aktuelt (unntak finnes, uansett kjørekarens ett år etter avsluttet strålebehandling)
IDH mutert: alltid kjørekarens ett år etter avsluttet strålebehandling, stabile bilder, anfallsfri, ingen utfall til hinder for kjøring
Residiv: Foreslår varig for IDH wild type
Ett år/individuell kjørekarens etter residiv for IDH muterte Verdi av praktisk kjøretest: usikker, iallfall for wild type
   NNOIGs anbefalinger til revidert førerkortveileder fra Helsedirektoratet
lenge. Kanskje er det flere enn oss med klarlagt sykdom som også burde vært innom en lege for en sjekk eller en sensor på en vegstasjon for en praktisk førervurdering? Vi har i
det minste krav til at vårt potensial for å utgjøre en farlig trafikant skal vurderes av en relevant spesialist,
som gir oss helseattest for en kortere eller lengre periode.
Noen ganger er det slik at denne spesialisten kan oppleves å være strengere enn andre, i hvert fall etter det vi får fortalt eller selv opplever hvis vi kommer til en ny spesialist. Min opplevelse er at det i Norge er vanskelig å finne en felles forståelse for helsekrav til trafikanter. Enkelte leger kan være redde for at de blir stemplet
som «den skyldige» når en ikke en gang kan kjøre traktor og rydde snø
i sin egen innkjørsel, eller ta bilen og kjøre to kilometer til nærbutikken for å handle. Legene er gitt et stort ansvar for å sikre trafikanter mot seg selv og andre, og dette fortjener en langt mer detaljert førerkortveileder.
Felles faglige anbefalinger
I Storbritannia har de en svært detaljert og mye strengere tilnærming til førerett med hjernesvulstsykdom. Hvis denne skulle blitt innført i Norge, så hadde det vært langt færre av oss som kunne nytt friheten ved
å selv være den som kjører rundt. Dyktige leger i Norsk Nevroonkolo-
gisk Interessegruppe (NNOIG) har derfor sett på de britiske reglene og gjort seg sine vurderinger om hvordan en felles og mer detaljert førerkortvei- leder innenfor hjernesvulstområdet bør se ut. Det som her presenteres er derfor en anbefaling, og ikke ennå noe som er fastsatt. Til tross for dette,
 så vil denne oversikten kunne være veiledende for ansvarlige spesialister når det gjelder helsekravene, og ikke minst en god oversikt for pasienter og pårørende. Oversikten forutsetter at det er gjort gode undersøkelser for å bestemme hjernesvulstens grad, samt enkelte molekylærbiologiske særtrekk som sier noe om prognose for videre utvikling og forventet helsemessig status.
' HJERNE DET "  3/2024 11 
 HEL
SEK
AR V






















































   9   10   11   12   13