Page 9 - Hjerne Det_03_2026

Tilleggsinformasjon fra Helse-
og omsorgsdepartementet:
: Søknad om nasjonalt kvalitets-
register skal være regionalt foran-
kret og behandles i de interregiona-
le organene før Helsedirektoratet
tar stilling til nasjonal status.
De regionale helseforetakene har
ansvar for etablering, drift og
finansiering av registre med
nasjonal status.
Regulatoriske hindre
hemmer arbeidet
Forskning er et prioritert område
i regjeringens planer, naturlig nok.
Forskning er vanskeligere for sjeldne
diagnoser, men vi har heldigvis gode
og kompetente forskningsmiljøer
i Norge som står for forskning i
verdensklasse på enkelte områder
innen hjernesvulster og hjernekreft.
Disse forskningsmiljøene samarbeider
godt gjennom Norwegian Brain
Tumour Consortium og Norsk nevroon-
kologisk interessegruppe, og vi som
pasientforening har et godt samarbeid
med forskningsmiljøene og er aktivt
med i brukermedvirkning.
I tillegg til kliniske studier som
kan etableres på vanlig måte, finnes
det diagnoser der det ikke er mulig
å etablere dobbeltblinde eller rando-
miserte studier. Utprøvende behand-
ling basert på registerdata eller «real
world data» som samles inn fra
pasientbehandlingen, vil måtte være
den gjeldende måten å utvikle
kunnskap om disse gruppene, gjerne
i samarbeid med våre naboland eller
andre land som vi kan samarbeide
med.
For å kunne skaffe til veie slike data,
er utprøvende behandling og kliniske
studier nødt til å integreres i ordinær
klinisk behandling. Med hjernesvulst
som den kreftformen som tar flest liv
blant barn, ungdom og unge voksne
som bakteppe, må det være et priori-
tert område for Norge å øke innsatsen
for slik kunnskapsutvikling. Som et
ledd i slik kunnskapsutvikling anser vi
det som et kritisk suksesskriterium at
det legges til rette for dette gjennom
å endre regulatoriske forhold slik
at hindre elimineres. Brukermed-
virkning og samtykke må telle mer
enn teoretisk begrunnede personvern-
regler som pasienter og pårørende
opplever står i veien for at det kan gis
behandling som forventes å gi bedre
klinisk effekt enn dagens standard-
behandling.
Spørsmålet blir da: Vil du som
helse- og omsorgsminister sørge for
at det legges til rette for å myke
opp og fjerne regulatoriske hindre
gjennom å foreslå lovendringer og
forskriftsendringer?
Svar fra Slyngstadli:
– Regjeringen vil at klinisk forskning
skal være en integrert del av all
pasientbehandling og klinisk praksis,
og vi har i vår nye handlingsplan for
kliniske studier satt som mål at Norge
skal være blant de mest attraktive
landene i Europa for industristudier.
– Ekspertgruppen om tidlig tilgang
til legemidler arbeider nå med å se på
løsninger for hvordan pasienter med
alvorlig sykdom, kort forventet leve-
tid og uten tilgjengelige behandlings-
alternativer kan få tidligere tilgang til
legemidler med begrenset dokumen-
tasjon og utenfor studier.
Tilleggsinformasjon fra Helse-
og omsorgsdepartementet:
: Stortinget har vedtatt endringer i
lov om medisinsk og helsefaglig
forskning. Regjeringens formål med
forslag til lovendringer var å legge
til rette for mer og bedre medisinsk
og helsefaglig forskning, å styrke
forskningsdeltakernes rettsvern og
sikkerhet og å forenkle formelle
prosesser knyttet til forskningen.
Endringene er ikke trådt i kraft.
: Med den nye nasjonale handlings-
planen for kliniske studier og klinisk
forskning tar regjeringen tre
hovedgrep:
– Bidra til sterkere insentiver for
klinisk forskning i spesialisthel-
setjenesten gjennom aktivitets-
basert finansiering av kliniske
behandlingsstudier fordi dette
vil bidra til integrering av klinisk
forskning i klinisk praksis.
– Øke bruken av digitale løsninger,
helsedata og kunstig intelligens
for å forenkle og effektivisere
forskningsprosessene.
– Iverksette tiltak for raskere
godkjenning og gjennomføring
av kliniske studier og klinisk
forskning, som vil bidra til å
gjøre Norge mer attraktiv for
helsenæringen.
Finansiering av nødvendig
utstyr og metoder
I tillegg til regulatoriske forhold er det
nødvendig med teknologiske frem-
skritt og bruk av KI for å kunne
effektivisere behandlingen og øke
klinisk effekt. Moderne hjelpemidler
til kirurgisk bruk inkluderer blant
annet utstyr som NIO Laser Imaging
System, som kan hjelpe nevrokirurge-
ne med lettere å se hvilke kreft-
celler som infiltrerer hjernevev, og
som ikke vises på MR-bildene med
kontrastoppladning.
For høygradige diffuse gliomer er
det ofte slik at det rundt den kon-
trastoppladende svulsten som vises
godt på MR-bildene, er et stort antall
kreftceller som ikke vises, men som
ligger i rimelig nærhet til svulsten og
som bør fjernes kirurgisk med det
samme. Ved å utføre en slik høyere
reseksjonsgrad vil det kunne være
mulig å øke tiden til gjenvekst/
tilbakefall, og legge til rette for at det
er mindre områder å behandle med
stråleterapi og cellegift.
Når nevrokirurgen har tilgang til
slike verktøy som NIO og samtidig
kan ha våken operasjon med nevro-
psykologisk testing underveis i
inngrepet, får nevrokirurgen både
data om funksjon hos pasienten og
histologisk verifisert hvor svulsten har
sin infiltrerende vekst. Andre aktuelle
verktøy kan være KI-analyse av MR-
bilder, bruk av APT-MR (Amide
Proton Transfer Magnetic Resonance)
som kan gi mer detaljerte bilder uten
bruk av kontrastvæske, eller andre nye
måter å definere svulstens størrelse
og beliggenhet på.
Kostnadene for slike verktøy er
forholdsvis lave, og nytten ser ut til
å være svært høy. En god og vellykket
kirurgisk reseksjon legger grunnlaget
for alt som skjer etterpå i form av
behandling, rehabilitering og videre
liv for pasienten. Det lønner seg
derfor å investere i slikt utstyr og slike
metoder for å sikre at det er lett til-
gjengelig ved de fire universitetssyke-
husene som utfører nevrokirurgiske
inngrep på hjernesvulstpasienter.
H
E
L
S
E
P
O
L
I
T
I
K
K
'
HJERNE DET " 3/2026 9 9