Page 10 - Hjerne Det_03_2026

H
E
L
S
E
P
O
L
I
T
I
K
K
Kombinert med gentesting og
andre nevropatologiske undersøkelser
vil behandlende leger stå styrket i
kampen mot alvorlig og aggressiv
sykdom. Sammen med legene og
andre som skal behandle, vil det være
behov for å sikre at det er tilstrekkelig
med støtteressurser rundt behandler-
ne og forskerne når de skal sørge for
at ny kunnskap dokumenteres og
spres.
I tillegg til kostnadene til verktøy
og analyser vil det derfor være
nødvendig med dedikerte stillinger
som studiesykepleiere og andre som
kan støtte behandling og kliniske
studier integrert i ordinær klinisk
behandling.
Kostnader til utstyr, nye behand-
lingsmetoder og endringer i arbeids-
metoder skal som en hovedregel tas
innenfor ordinære driftsbudsjetter.
Vi ser at nye behandlingsmetoder
og verktøy ofte er kostbare når de
kommer på markedet. Med mål om
verdensledende norsk kreftforskning,
en dobling av antallet kreftpasienter
som deltar i kliniske studier, forutsig-
bare og sammenhengende pasientfor-
løp med effektiv behandling og en
ledende norsk rolle innen forskning
og innovasjon på hjernesykdommer
må det også følge med midler.
Det er vanskelig å se for seg
hvordan helseforetakene skal kunne
nå disse målene uten at det kommer
en økning i midler til forskning og
klinisk behandling som har utprøven-
de karakter, samt tilgang til nytt utstyr
og nye metoder for å være verdens-
ledende og innovative? Det samme
gjelder stillinger som gjerne er blant
de som er lavest prioriterte når
helseforetakene skal balansere
budsjettene og gjennomgå sine
organisasjonsplaner. Ansatte medfø-
rer også behov for kontorplasser,
lisenser og annet som gjør at kostna-
dene for en studiesykepleier eller
tilsvarende fort vil beløpe seg til
omtrent en million kroner hvert år.
I dag finansieres kliniske studier
ofte av donasjoner og tilskudd
gjennom Kreftforeningen og Stiftel-
sen Dam, i tillegg til bevilgninger til
helseforetakene og Forskningsrådet.
Studiene er dermed delvis eksternt
finansiert», og kostnader ved under-
søkelser og behandling som skjer i
10 HJERNE DET : 3/2026
stedet for ordinær behandling som
pasientene skulle mottatt, faktureres
de kliniske studiene. Dette medfører
at det må samles inn penger som
dekker behandling av pasienter som
skulle vært finansiert gjennom det
offentlige helsevesenet.
Hjernesvulstforeningens lands-
møte vedtok også en resolusjon der
de krever at utprøvende behandling
og klinisk forskning tas inn i ordinær
behandling, offentlig finansiert.
Den enkelte privatpersons giver-
vilje og -evne skal ikke være det
som styrer norsk forskning med de
ambisjonene som regjeringen har
på vegne av oss alle.
Du sitter som den som har eieran-
svaret for de regionale helseforetakene,
og har ansvaret for at deres budsjett-
behov blir presentert for Stortinget.
Rammefaktorene for å nå målene i
styrende dokumenter, oppdragsbrev
og annet er, slik vi ser det for små, når
sykehusene kommuniserer ut sine
økonomiske problemer med å balanse-
re nødvendige investeringer og drift.
Spørsmålene blir da: Hvordan
kan målene nås uten at budsjettene
økes og oppdragene til helseforeta-
kene blir mer detaljerte slik at
sørge-for-ansvaret kan ivaretas?
Hvilke grep vil du ta som eier og
politisk ansvarlig for at målene i dine
strategier og andre politiske doku-
menter nås, og ikke bare blir tomme
ord og visjonære festtaler? Hva vil
du eventuelt foreslå at helseforetake-
ne kutter, i din dialog med dem,
for å sikre at målene nås?
Svar fra Slyngstadli:
– Vi har bedt de regionale helsefore-
takene gjøre betydelige investeringer
i medisinsk-teknisk utstyr og KI-
løsninger, og å styrke arbeidet med
klinisk forskning og innovasjon.
Hvilket konkret utstyr og hvilke
metoder det enkelte sykehus bør
investere i, må vurderes lokalt.
Vi forventer at de regionale helsefore-
takene følger opp oppdragene, og
prioriterer slik at ressursene brukes
der de gir størst nytte for pasientene.
Tilleggsinformasjon fra Helse-
og omsorgsdepartementet:
: I oppdragsdokumentet til de
regionale helseforetakene for 2026
står det at minimum tre milliarder
kroner årlig skal benyttes til nytt
medisinskteknisk utstyr (MTU) og
KI-løsninger samlet for spesialist-
helsetjenesten i perioden 2026–
2029. Den konkrete prioriteringen
mellom utstyrstyper og fagområder
må likevel gjøres av de regionale
helseforetakene på grunnlag av
faglige vurderinger og lokale og
regionale investeringsplaner.
: De regionale helseforetakene
og helseforetakene må vurdere
dokumentert effekt og sikkerhet,
samlet nytte, kostnader, kompetan-
sebehov, vedlikehold, nødvendig
pasientvolum og konsekvenser for
personell og annen virksomhet.
Nye metoder må også vurderes i
tråd med de nasjonale prioriterings-
kriteriene.
: Pasientbehandling som del av
klinisk forskning inngår som hoved-
regel i den aktivitetsbaserte finansi-
eringen i sykehusene. Integrasjon av
klinisk forskning i klinikk forutset-
ter at tid og ressurser til klinisk
forskning prioriteres av ledelsen på
lik linje med øvrig aktivitet. Det skal
utredes om kliniske meroppgaver
som tilkommer slike studier
eventuelt kan håndteres gjennom
aktivitetsbasert finansiering i
sykehusene dersom det ikke er
håndtert gjennom andre finansier-
ingskilder.
Sjeldne diagnoser
Som tidligere beskrevet er hjernesvul-
ster den kreftformen som tar flest liv
blant barn, ungdom og yngre voksne,
og det er snakk om sjeldne diagnoser
som er vanskelige å behandle og
forske på. I tillegg til alle de som dør
av sykdommen, er det store tap av
livskvalitet, funksjon og arbeidsevne.
Det er flere strategier som gjelder
dette sammensatte området, men
ingen av disse synes å ta hjernesvulster
og hjernekreft tilstrekkelig på alvor
som det komplekse sykdomsområdet
de representerer. Andre organer i
kroppen kan i stor grad erstattes og
er enklere å behandle.
Hjernesvulstforeningens lands-
møte vedtok også en resolusjon som
krever at sjeldenheten diagnose-
gruppen representerer, anerkjennes: