Page 18 - Grønn Kunnskap 2024
P. 18

Foto: Erling Fløistad
Bredsnutebille – en undervurdert skadegjører
Vanligvis er det gransnutebiller som får skylda når det oppdages insektgnag på små
granplanter. Nå viser det seg at også andre snutebiller, for eksempel bredsnutebiller, kan
gjøre betydelig skade, særlig etter langvarig tørke.
Planting av skog er både dyrt og arbeidskrevende.
For skogeierne er det derfor viktig at de unge skogplantene
får best mulige oppvekstsvilkår og at de
ikke utsettes for sykdom og skadedyr.
Som regel er det gransnutebillen som får skylda for
skader på småplanter av gran og furu. Torstein
Kvamme, seniorrådgiver ved NIBIO, ønsker imidlertid
å rette søkelyset mot bredsnutebillen Stropho-
soma capitatum. Arten er en kjent skadegjører i
andre europeiske land, men har gått litt under
­ radaren i Norge. Nå viser det seg at denne billen kan
gjøre betydelig skade dersom forholdene ligger til
rette.
Billene kan spise på en mengde ulike planter. Larvene
lever på røtter, mens de voksne billene spiser på
grønne plantedeler, inkludert barnåler.
Norge har fem ulike arter bredsnutebille, men det er
særlig en av disse som gjør skade på granplantinger.
På nyetablerte plantefelt er småplantene særlig
utsatt for skade i perioder med sterk tørke og lite
bunnvegetasjon.
Bredsnutespillene spiser på barnålene. Plantene tåler
en viss grad av beiting, men dersom de mister en stor
andel av nålene kan de bli sterkt svekket.
Dersom røttene er gode og plantene ikke er for små,
vil de ofte klare seg gjennom et angrep, men
Kvamme påpeker at klimaendringene er dårlig nytt
for grana.
– Dersom det blir så tørt at bunnvegetasjonen forsvinner,
vil det åpne opp for flere angrep av bredsnutebille.
Han oppfordrer skogeierne til å følge godt med på
plantefeltene og hvilke skadegjørere som etablerer
seg. Han tror det kan være en fordel å bruke større
planter med kraftige røtter. Det kan bidra til økt
overlevelse.
Formål: Kontakt: Å informere om bredsnutebille som skadegjører på bartrær i Norge.
Seniorrådgiver (pensjonistavtale) Torstein Kvamme, Divisjon for bioteknologi og utmark.
E-post: torstein.kvamme@nibio.no |Telefon: 900 85 153
16























































   16   17   18   19   20