Page 19 - Ryggstøtten 2/2023

Rygghelga
Lite fokus på bevegelse
I 2004 innførte Dagfinn Høybråten en «Grønn resept» der leger skulle få 110,- ekstra for å snakke med pasientene om trening og kosthold. Det har fungert dårlig.
– Bare et par promille av reseptene er grønne, og 60 % av legene har aldri brukt det. Fastlegeordningen er jo et samle- båndssystem der vi ikke har tid til å snakke om helse når det tar ti sekunder å skrive ut en resept, sa Hjelle.
Hjelle er nå med på et prosjekt der man skal se om grønne resepter der pasientene får gratis trening og oppføl- ging, er veien å gå. Inaktivitet koster i dag samfunnet 240 milliarder kroner i året, så det skal man ikke se bort ifra. 1500 pasienter skal følges opp i 22 måneder for å se om trening på trygdens regning kan hjelpe.
– 97,5 % av helsebudsjettet går til reparasjon. Vi er et sykevesen, ikke et helsevesen. Vi må forebygge mer. Frisklivssentralene ute i kommunene er en god ide, men de er underfinansierte, det er for få av dem og for få ansatte der de finnes, sa Hjelle.
Utfordringen er at det er få press- grupper som vil ha mer forebygging inn i helsevesenet, mens legemiddelindustrien er en sterk påvirkningskraft. Hjelle fortalte at han hadde besøk av legemiddelfirmaer en til tre ganger i uka for å snakke om legemidler.
– Det er aldri noen i thigts som snakker om trening. Vi lærer heller ikke
noe om det på legestudiet. For 30 år siden hadde vi 140 timer om farmasi og 0 timer om fysisk aktivitet. Nå har de 143 timer farmasi og 45 minutter fysisk aktivitet,
og de 45 minuttene er det jeg som har, sa Hjelle og la til:
– I løpet av mine 20 år som fastlege har jeg fått tilbake en eneste epikrise fra psykiatere eller psykologer der bevegelse er nevnt, selv om vi vet at inaktivitet er en av hovedårsakene til depresjon. Bevegelse er blitt den glemte medisinen, antakelig fordi det er lite penger å tjene på det, sa Hjelle.
Primitive smaksløker
På samme måte som hjernen opplever aktivitet som om vi skulle være på savannen, og prioriterer inaktivitet der den kan, er også smakssansen tilpasset et liv der man må karre til seg energi der man kan.
– Hjernen har gitt en fantastisk kombinasjon mellom sukker og smakslø- kene våre, fordi det gir energi nok til å fange eller finne det neste måltidet. Det skal mye selvkontroll til for å bekjempe instinktene våre, og nå ser vi for første gang i historien at barn i USA må regne med å leve kortere enn sine foreldre, mye på grunn av økningen av diabetes type 2, sa Hjelle.
Mye skjermtid
Sist, men ikke minst tok Hjelle opp dette med skjermtid. I dag er norske ungdom-
mer på skjerm 4-6 timer hver dag, noe som tar tid både fra det sosiale, søvn og fra en aktiv livsstil. Om dette fortsetter, vil en tenåring i dag ha brukt 17 år av livet sitt på mobilen når han er 80.
– Teknologien endrer hjernen. Hjernen lærer bedre analogt, så ungdommens hjerner blir annerledes enn våre. Mens vår hjerne var fokusert på fakta, er deres hjerne opptatt av hvordan de skal finne informasjon, sa Hjelle som er bekymret for utviklingen.
– Det er en urovekkende reduksjon i aktiviteten til barn og unge. I barnehagen beveger de seg nok, men når de begynner på skola ser vi et fall i aktiviteten på 50 %. Når de er 15 år er det full krise. Da er de inaktive 18 av døgnets 24 timer, sa Hjelle.
Hvordan heve dørstokkmila?
En halv time rask gange tre ganger i uka er nok til å hente ut 90 % av helsegevinsten ved å være aktiv. Det er med andre ord ikke så mye som skal til, selv om gevinsten blir større jo mer sliten du blir. Utfordrin- gen blir da å faktisk komme seg i gang med å være mer aktiv. Hjelle har en del tips for å få til nettopp det:
• Finn en aktivitet du liker.
• Gjør den sammen med andre.
• Hold på lenge nok til at det blir en • vane.
•
Og sist, men ikke minst: Ikke legg lista for høyt!
Ryggstøtten 02 | 2023 19