Page 14 - Forskningsetikk 2-2022

Etterlyser «frekkere» forskere
– Jeg ønsker meg en forskning som er mye mer frampå og aggressiv, og forskere som ikke så lett godtar et nei når makta nekter innsyn, sier professor emeritus og forfatter Paul Leer-Salvesen.
TEKST OG FOTO ELIN FUGELSNES
Sammen med sønnen Tarjei Leer­ Salvesen har han skrevet boka Søke sannhet – etikk og metode for forskere
og journalister.
Paul har arbeidet som forsker og
professor i etikk ved Universitetet i Agder. Gjennom forskning i fengsel og på vold har han lang erfaring med kvalitative metoder, som dybdeintervjuer og feltar­ beid. Tarjei har vært journalist i en rekke medier, deriblant Fædrelandsvennen,
og har jobbet mye med undersøkende metoder.
De har i mange år hatt samtaler om forskjeller og likheter mellom gravejour­ nalistikken og den kvalitative forskningen. Pauls historie om kriminologer som ikke fikk forske på partnerdrap, mens journa­ lister i VG lagde prisvinnende journalis­ tikk på samme tematikk, dyttet etikksam­ talene over fra middagsbordet og inn
i bokform.
– Denne historien var en øyeåpner for meg når det gjaldt forskjeller mellom journalistikk og forskning, forteller Tarjei.
Tar etikken til slutt
Forskere og journalister har mye til felles, fastslår far og sønn. De skal søke ny og sann kunnskap, de samler inn og tolker informasjon, og til slutt publiseres innsik­ ten. I arbeidet bruker de mange av de samme metodene, og underveis møter de etiske dilemmaer.
Men det er også viktige forskjeller. I arbeidet med boka har både Paul og
Tarjei hatt aha­opplevelser, om egen og hverandres profesjon.
– Vi forskere har med oss etikken fra begynnelse til slutt, og de positive sidene ved dette har blitt enda tydeligere for meg. Dette er ikke så vanlig blant journalister, sier Paul.
– Nei, vi er interessert i «Blir dette en god sak?». I så fall er tanken i journalist­ miljøet at den har stor verdi nesten uan­ sett, bekrefter Tarjei.
Han forteller at svært mange av de etiske diskusjonene i pressen handler om publiseringen, mens lite dreier seg om hvordan informasjonen har blitt hentet inn. Han er fascinert over den grundige
Det har heldigvis skjedd visse lettelser i samtykke- kravene generelt.
Paul Leer-Salvesen
gjennomgangen forskere har i starten av et prosjekt.
– De stiller ikke da bare det innledende spørsmålet «Bør dette gjennomføres?», men også «Hvilke utfordringer skal du løse de neste to årene, hvem skal du intervjue og om hvilke spørsmål, hvordan skal du presentere prosjektet for dem?». Dette burde vi i gravejournalistikken suge til oss og ta i bruk, men tilpasse vår måte å jobbe på, sier Tarjei.
Kan ikke la makta styre
Tarjeis ros til tross: Startskuddet for boka, med Pauls frustrasjon over partnerdraps­ forskningen som ikke ble noe av, antyder også en viss kritisk tilnærming. Er forsk­ ningsetikken strengere enn journalist­ etikken, spurte de to seg. Ja, konkluderer de nå, i alle fall når det gjelder personvern og samtykke.
– Både forskningsetiske retningslinjer og lovverket stiller strenge krav til at forskere må innhente samtykke dersom man benytter personopplysninger, sier Paul.
I boka beskriver han hvordan krimino­ logene blant annet måtte be gjerningsper­ sonene og de etterlatte om samtykke, selv om de skulle bruke åpne kilder. Til Maga­ sinet Forskningsetikk trekker han fram lignende utfordringer i forskning på barnevern.
– Det var tidligere veldig vanskelig å få gjennomført slik forskning fordi biolo­ giske foreldre, som barna var i konflikt med, måtte samtykke. Det har heldigvis skjedd visse lettelser i samtykkekravene generelt, og spesielt når det gjelder forsk­ ning på barn og unge, sier Paul.
Han forklarer at barnas rett til selv­ bestemmelse nå vektlegges tyngre enn de voksnes rett til å motsette seg innsyn i hva som skjer i familien.
Journalistetikken er også opptatt av samtykke, særlig fra sårbare personer. Men journalister ville ikke kunne oppfylle samfunnsoppdraget sitt overfor mennes­ ker med makt, hvis de skulle forholde seg
14 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022