Page 11 - Forskningsetikk 3-2021

med et åpent blikk, så jeg at her er det en hel verden jeg ikke har vært klar over. Det fikk meg til å skjønne at dette er en viktig bevegelse.
Frykten for å støte noen
Diskusjonen mellom to venninner illus- trerer hvordan meningsutveksling kan føre til meningsutvikling og større forstå- else. Men særlig det kontroversielle kan være vanskelig å målbære. I ISFs undersø- kelse (se faktaboks) sier respondentene at de er særlig lite villige til å formidle forskningsfunn som kan virke støtende. Da kan mange gå glipp av mye, påpeker Kierulf.
Hvis noen meninger uteblir, beveger forsknings- fronten seg tregere fremover, kanskje stagnerer den.
– Forskeren selv blir frustrert. Vedkom- mende vil gjerne dele eller forske videre på det han eller hun synes er viktig, men lar da kanskje være. Det er veldig alvorlig. Fagfellesskapet taper kunnskap som kan bidra til meningsbryting, og dette er hele grunnlaget for vitenskapen. Hvis noen meninger uteblir, beveger forskningsfron- ten seg tregere fremover, kanskje stagne- rer den. I tillegg er det et tap for offentlig- heten, som blir mindre opplyst. Ikke minst for de som står for noe av det samme som forskeren kommer frem til, som kanskje er politisk ukorrekt, men dermed kanskje også ganske viktig. De får ingen vitenskapelige holdepunkter å argumentere med.
Kierulf vet at vi mennesker er skrudd sammen slik at det kan oppleves naturstri- dig både å ytre seg og å lytte motstrøms.
– Det er alltid mest behagelig å høre mer av det du allerede er litt enig i. Utfor- drende ytringer og ideer som går helt på tvers, kan være kjempeubehagelige. Men det er gjennom møtet med det som er ukjent og kanskje veldig ubehagelig, at du kan få øynene opp for, og lære, noe nytt.
– Vi trenger opplæring i akademisk ytringsfrihet
I tillegg må hele forskersamfunnet støtte opp om de som driver med forskning som kan oppfattes som krenkende. Det mener Jonas Stein, leder i Akademiet for yngre forskere (AYF).
TEKST INGRID S. TORP
– Det er ikke til å legge skjul på at noen av våre medlemmer har opplevd det som krevende å stå i sine første offent- lige debatter eller ordskifter, forteller Stein.
Han sier interne diskusjoner i AYF viser at flere mener institusjonene har et forbedringspotensial når det kommer til å gi opplæring om akademisk ytrings- frihet.
Det kunne kanskje inngått i den obligatoriske forskerutdanningen, foreslår han.
– Den akademiske ytringsfriheten gir den enkelte forsker svært mye frihet til å ytre seg, og den gir også institusjonene,
ved staten, en positiv forpliktelse til å legge til rette for en offentlig samtale og frie ytringer.
– Må tåle en viss motstand
Samtidig må man da tåle en viss mot- stand, understreker han.
– En rett til å ytre seg innebærer ikke en rett til ikke å få saklige motfore- stillinger. At noen stiller spørsmål ved en påstand, er jo ofte sånn vitenskapen går fremover.
Selv har ikke Stein opplevd ubehage- lige reaksjoner i offentligheten, men motbør er han som forsker vant til.
– Å få kritiske kommentarer er man vant til gjennom fagfellevurdering. Det er for øvrig en god prosess for å lære å forholde seg til saklig kritikk – selv om det også er noen fagfeller som kan være usaklige.
Når det gjelder funnene fra ISFs undersøkelse, mener Stein forskersam- funnet som helhet må støtte de som driver med forskning som kan oppfattes provoserende eller krenkende.
– Det vil være en fallitterklæring for forskersamfunnet om vi slutter å drive med kritisk forskning på noen områder fordi forskerne er redde for represalier og kritikk. På veldig mange samfunns- områder har vi fått til fremgang fordi forskere har turt å utfordre etablerte «sannheter».
Foto: Anne Lise Nordheim / Akademiet for yngre forskere
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021 11