Page 18 - Forskningsetikk 3-2021

– Når det kommer nye til laben, prøver vi å forklare spillereglene så godt vi kan, og å lytte til folk, sier Edvard Moser. Her er han sammen med postdoktor Rich Gardner (t.v.) og forskerlinjestudent Abraham Zelalem Vollan (t.h.). Rotta har på hodet et verktøy med supersmå mikrofoner som kan lytte til samtaler mellom tusenvis av hjerneceller.
Medforfatterskap er det området vitenskaps­ ombud Knut W. Ruyter ved Universitetet i Oslo får flest henvendelser om.
Foto: Jørgen Svarstad / Forskerforum
med. Likevel kunne de sampublisere. Dette ville være vanskelig innen huma- niora og samfunnsvitenskap, hvor forstå- else og ideer som regel ikke kan skilles fra språket vi kommuniserer dem gjennom.
Råd 5: Hvis det oppstår problemer, snakk om det umiddelbart.
Edvard Moser har ikke opplevd alvorlige problemer i et skrivesamarbeid, men enkelte situasjoner har vært vanskelige på grunn av eksterne omstendigheter.
– En vanlig grunn er at den som driver prosjektet, plutselig flytter ut og en annen overtar. Da blir vi iblant nødt til å endre på forfatterrekkefølgen, sier han.
Samtalen om forfatterskap bør tas med det samme, særlig hvis forskeren reiser ut av landet, ifølge Moser.
– Det er vanskelig å overtale noen til å ta over en større gjenstående jobb hvis de ikke får en belønning. Årene med forsk- ning har absolutt lært meg at den disku- sjonen tar vi aldri på slutten.
Ofte, hvis de ikke kan si hvem som har gjort mest, deles førsteforfatterskapet ved å skrive en stjerne på navnene. Det viser at begge bidro likt. Én vil fortsatt stå først, men skal du søke jobb, vil dette tas hensyn til, forklarer Moser.
– Man kan vel tillate seg å si at første- forfatter-regelen er blitt ganske allmenn, i betydningen av at den plassen meritterer mer enn noen av de andre plassene, sier Ruyter.
Likevel kan mangelen på faste, enhet- lige regler for forfatterrekkefølge skape utfordringer, spesielt innen tverrfaglige og internasjonale prosjekter, påpeker han.
– Blir det en tvist, finnes det ingen prosedyre eller instans for å løse den. Blant annet derfor anbefaler jeg forskere å inngå avtaler på forhånd, også for hvordan konflikter skal løses.
Råd 3: Avklar hva som er viktig for medforfatterne.
Har medforfatterne noen frister, for eksempel en ph.d.-innlevering? Eller vil de ha artikkelen inn i et best mulig tids- skrift uavhengig av hvor lang tid det tar?
En avklaring her kan være nyttig selv om det i utgangspunktet ikke er noen konflikt, mener Østbø Haugen. Det opplever hun selv akkurat nå, i et samar- beid med en forsker i Kina.
– Vi skrev en artikkel sammen som har ligget lenge til fagfellevurdering. For henne er det prekært å få den ut raskt. For meg er det mye lettere å håndtere den
situasjonen når jeg vet at vi var enige om å sende inn til det tidsskriftet.
Et nærliggende spørsmål er om det haster for resten av verden at resultatene gjøres kjent. Tenk da på hvor artikkelen vil publiseres raskt, hvor man får åpen tilgang, hvem som leser tidsskriftet, og hvilket ansvar medforfatterne har for å få ut resultatene, råder hun.
– Ulike forfattere kan vekte disse spørsmålene ulikt. Forutse hele livsløpet i en skrive- og publiseringsprosess, tenk gjennom hvilke spørsmål som vil oppstå på hvert punkt, og snakk om disse.
Råd 4: Vit at kravene for forfatterskap kan variere mellom fagfelt.
Ifølge Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi er det i humaniora og samfunnsvi- tenskap vanlig å stille krav om at medfor- fattere faktisk har bidratt til å utarbeide og ferdigstille manuskriptet. Bare de som har bidratt til analysen og arbeidet med selve teksten, skal være medforfattere.
Haugen var en periode gjesteforsker i Nederland. En annen gjesteforsker, innen biomedisin, var fra Japan.
– Denne forskeren hadde ikke et felles muntlig språk med de han samarbeidet
18 FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021