Page 44 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

44 • Stedsanalyse

3.1 Fysiske strukturer og det sosiale behov og er mindre villige til at det brukes penger på
livet tiltak og oppgraderinger utover normalt vedlikehold
(Hauge, Amundsen & Mellegård, 2011)

Vi ser her nærmere på hvordan eieforhold og fysiske På Sletteløkka er det to sameier og ett borettslag.
strukturer som veier, bygninger, geografiske forhold og Sletteløkka sameie har lite areal som kan anvendes til
grøntstrukturer påvirker befolkningens mulighet til å lekeplasser og andre møteplasser. Dette skyldes den
bruke sine nærmiljøer. fysiske strukturen der bebyggelsen er lagt langs en
lang vei uten et naturlig sentralt område som utgjør
sentrum med sammenhengende fellesarealer. Et unntak
3.1.1 Eieforhold og rekreasjon er den lille butikken, men arealet rundt er ikke oppar-
beidet til sosiale formål. Det andre sameiet, Kolås og
Hvem som eier uteområdene definerer hvordan et Askelia borettslag har en struktur som gjør det enklere
område kan brukes og utvikles. Vi kan snakke om to å knytte det sosiale livet rundt et felles uteområde.
former for eierskap; juridisk eierskap og en opplevelse
av eierskap som er knyttet til tilhørighet og integra- Hele boligområdet Sletteløkka er eid av sameier og bo-
sjon. Det juridiske eierskapet definerer hvem som har rettslag, og alle grøntområder er derfor også private,
makt til å bestemme bruk av et område, men det følger men kan noen steder også oppleves som offentlige.
også ansvar med juridisk eierskap. Opplevelsen av eier- Dette gjelder for eksempel lekeplassen som grenser til
skap styres derimot av sosiale strukturer og maktfor- Utfartsveien i vest, som folk som passerer på vei til og
hold mellom innbyggere. fra Marka gjerne tar i bruk.

Linderud og Veitvet er grønne områder med store De offentlige arealene på Linderud, Veitvet og
gressplener mellom blokkbebyggelsen. Mye av are- Sletteløkka er knyttet til ferdselsårene og til skolene.
alene er i privat eie og det er borettslagene eller I tillegg er Veitvetparken et offentlig grøntareal med
sameiene som bestemmer hvordan områdene skal lekeapparater og møbler. Parken ligger rett ved siden
opparbeides og hvem som får ferdes der. Uteområdene av nye Veitvet skole som har flere utendørs idrettsba-
er stort sett av åpen karakter som bidrar til at de ner, og sammen utgjør disse et tydelig offentlig grønt
som bor i eller besøker området kan bevege seg fritt, rom for utendørsaktivitet i delområdet. På Linderud
men enkelte steder gjør gjerder og skilt det tydelig er Linderudbanen og skolen opparbeidet for offentlig
at uteområdene kun skal benyttes av de som bor i bruk, men som vi skal se er ikke uteområdene oppar-
sameiet eller i borettslaget. Noen steder står det også beidet som et møtested for større deler av beboerne i
anvisninger om hva som er lov å gjøre eller ikke gjøre. området.
Opparbeiding, skilt og andre anvisninger har betydning
for den generelle tilgangen på grøntområder for lokal- Det er flere offentlige grøntarealer i tilgrensning og
befolkningen, og for opplevelsen av lokalt eierskap og nærhet til de tre områdene som nærmest danner en
deltakelse i lokalsamfunnet. grønn ring rundt dem, og Sletteløkka har marka som
nær nabo, med turforbindelser inn i Lillomarka og
I delområdet Linderud er det tre sameier og ett videre til hele Nordmarka. Slike områder legger til
borettslag. På Veitvet er det flest borettslag. Det er i rette for lokalt friluftsliv og folkehelse, og har dessuten
større grad opparbeidet lekeplasser og sosiale møte- en viktig lokalklimatisk funksjon som vinddempende
plasser i borettslagene enn i sameiene i disse delområ- og luftrensende. Vegetasjonen og bekkene er også
dene. Årsaken til dette kan være et resultat av bebo- avgjørendee for biologisk mangfold, som er en viktig
ersammensetningen og hva som anses som beboernes opplevelseskvalitet i området.
behov slik det vurderes av styrene eller ved avstem-
ming på generalforsamlingene. Det kan også være et Linderud gård eies av Linderud stiftelse men forvaltes
resultat av boligorganisering. I borettslag har styrene av Museene i Akershus (MiA) som jobber for å åpne opp
større rom for selv å avgjøre om f.eks. lekeplasser gårdsanlegget for publikum. Dette gir gården og par-
skal oppgraderes dersom det ikke krever større lån. I kanlegget en halvoffentlige karakter. Hagen har blant
sameier kreves det avstemming i sameiermøtet for å annet damanlegg, eplehage, bed og en allé av lindetrær
gjennomføre alle tiltak som ikke dekkes under normal og har planer om å tilføre hagen aktivitetsfunksjoner i
drift. I sameier der det er mye utleie kan man anta den nordlige delen (Byantropologene, 2018).
at mange av de som leier ut ikke kjenner leietakeres

24/03/2020 12:27
_Stedsanalyse.indd 44
_Stedsanalyse.indd 44 24/03/2020 12:27