Page 46 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

46 • Stedsanalyse

Figur 3.2: Offentlige, halvoffentlige og private grønne områder. Kilde: Lala Tøyen, 2019
Lillomarka

Lysløype

Linderud-
plassen Krigsskolen
turstier
Kolås
Bredtvedtdalen

Trondheimsveien T Veitvet
senter

Sykkelvei
Groruddalen
Linderud
senter
Veitvet
skole
Linderud gård
Veitvetparken
Bjerke
VGS T
Linderud
skole
Linderud
Idrettspark
Bjerkedalen
park 350 m

0 500 m
Offentlig grønnstruktur Vann
Halvoffentlige grønne områder Idrettsbane N
Private grøntområder Lekeplass
3.1.2 Forbindelser, barrierer og lokal Overordnet er området preget av å være tilrettelagt
Sitteplass
tilhørighet for bil, som innebærer lange avstander og i mange
tilfeller mangelfull tilrettelegging for fotgjengere
og andre myke trafikanter. Mens Trondheimsveien
Linderud, Veitvet og Sletteløkka ble bygget ut på og T-banelinjen er viktige forbindelser inn og ut av
60-tallet og framstår fortsatt som et resultat av bolig områdene, utgjør de lokalt også barrierer for fotgjen-
og byutviklingsidealene fra den gang. Områdene har gere og syklister på grunn av få krysningsmuligheter.
foto
foto
en karakter, mest kjent som drabantbystruktur, med Trondheimsveien kan kun krysses ved Linderud senter
foto
spredt boligbebyggelse og separering av funksjoner og mellom Veitvet og Sletteløkka. Videre nordover er
som bolig, handel, skole og trafikk. Strukturene danner det 1 km til neste mulighet for å krysse veien, som er
forbindelser og barrierer som bestemmer hvordan ved Rødtvet T-banestasjon.
man kan bevege seg og påvirker også opplevelsen av å
ferdes i området, på godt og vondt. De bidrar også til å Sletteløkka delområde består av en lang vei, Sletteløkka,
4
definere avgrensingen av de ulike nærmiljøene. og en kortere vei, Linderudsletta. Sletteløkka som
er en kilometer lang, som Karl Johansgate, er avdelt

24/03/2020 12:27
_Stedsanalyse.indd 46 24/03/2020 12:27
_Stedsanalyse.indd 46