Page 21 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet
P. 21

Stedsanalyse ▪ 21


















































                  Regulering Linderud 1960 som viser at det var planlagt et lite handelssenter der Bjerke vg.skole ligger i
                  dag og et kultursenter der Linderud senter er i dag. Oslo kommune, Plan og bygningsetaten




                                                     Til grunn for byutviklingen lå det helhetlige områdeplaner der bygninger,
                                                     infrastruktur og handelstilbud var nøye vurdert. Fordi det ble prioritert å
                                                     gi folk tak over hodet ble ofte handelstilbudet og tilstrekkelig med skole-
                                                     kapasitet etablert etter at folk hadde flyttet inn. På Veitvet ble senteret og
                                                     boligene bygget samtidig, men skolen kom noen år etter. Det var knyttet
                                                     store forventinger til den private utbyggeren Selvaag da han endelig slapp
                                                     til i utbyggingen av Veivet. Han måtte bevise at dette prosjektet skulle være
                                                     godt nok for hans mange kritikere som mente boligene de bygget var av for
                                                     dårlig kvalitet. Mens Veitvet ble realisert med alle servicefunksjoner (kultur,
                                                     kirke, bydelsal, skole, handel, osv.) var Sletteløkka planlagt som rent bolig-
                                                     område, med en liten dagligvarebutikk, bank og barnepark.

                                                     På Linderud var det planlagt et nærmiljøsenter der Bjerke videregående
                                                     står i dag og kultursenter der Linderud senter står. Den opprinnelige regu-
                                                     leringsplanen fra 1960 ble endret for å gi plass til Norges første bilbaserte
                                                     senter i 1967. Avstanden mellom T-bane og handelstilbudet ble derfor
                                                     større enn opprinnelig tenkt. Senteret bestod tidligere av fire bygg som
                                                     senere har fått overdekning og er blitt bygd om til et klassisk kjøpesenter.














                                                                                                                    24/03/2020   12:27
          _Stedsanalyse.indd   21                                                                                   24/03/2020   12:27
          _Stedsanalyse.indd   21
   16   17   18   19   20   21   22   23   24   25   26