Page 19 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

607 350 Ø 6 652 444 N

Stedsanalyse ▪ 19

Kapittel 2:

Sletteløkka
Storo LINDERUD, VEITVET
Veitvet
OG SLETTELØKKA
Linderud

Sinsen
Bydel Bjerke

2.1 Hvordan ble Linderud, Veitvet og Sletteløkka til?

Økern Etter 2. verdenskrig var det stor mangel på

boliger i Oslo. Etter en lang prosess førte dette
til at Oslo og Aker kommuner ble slått sammen i

1948. Reguleringssjef Harald Hals sitt planforslag

SENTRUM Dette kapittelet gir et for et Stor-Oslo fra 1929 ble lagt til grunn for en
overblikk over historisk utbygging av hele Groruddalen.
bakgrunn og fremtidige
utviklingsplaner for om-
rådene, samt demografi Infrastrukturen med T-banen og hovedveiene, som Trondheimsveien og
og levekår, trygghet Østre Aker vei, åpnet for tusenvis av boliger som ble bygget på jordbruks-
og trivsel. Kapittelet arealene til de eksisterende Aker-gårdene. Storgodset Linderud gård og
er basert på data fra Veitvet gård var to av disse. På Sletteløkka ble husmannsplassene revet for
Statistisk sentralbyrå å gjøre plass til boligområdene. Og Holset gård ble revet for å gjøre plass
og innbyggerundersøkel- til det som ble Siemensanlegget på Linderud. Det var et viktig prinsipp at
sen (Opinion, 2019).
boligbebyggelsen skulle ligge adskilt fra forurensende næring. Næring ble
plassert i dalbunnen, mens boligbebyggelsen skulle ligge nær marka for
befolkningens helse og rekreasjonsmuligheter. Idealet for boligbebyggelsen
var frittliggende lamellbebyggelse i parklandskap som på Linderud, eller i
altangangbebyggelse i tun som på Veitvet. Fra 60-tallet ble det også bygget
høye skiveblokker, som vi finner på Linderud (Guttu 2003). Dette var en
effektiv bygningsform som ga mange gode boliger på kort tid.

llustrasjon: Bydel Bjerke, kartgrunnlag Norge i Bilder.

6 636 684 N _Stedsanalyse.indd 19 24/03/2020 12:27
_Stedsanalyse.indd 19
24/03/2020 12:27
± Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 32N 1:40 000 (format: A3 stående) Utskriftsdato: 10.03.2020
596 270 Ø 0 1 850 m