Page 15 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

Stedsanalyse ▪ 15

Vi har på grunn av tidligere arbeid i områdene god En forutsetning for at mennesker i et nærmiljø klarer
kunnskap om delområdene, men kvalitativ kunnskap må å samhandle er at det finnes rom for det som Nils
oppdateres jevnlig og enkelte temaer som vi har valgt Aarsæther (2016) kaller en felles meningsdanning,
for denne analysen trengs å undersøkes nærmere. som betyr at de som bor i området har en viss enighet
om hvilke oppgaver som bør løses i felleskap. Fordi
Statistikkgrunnlag samfunnet har blitt mer mangfoldig, kulturelt og
Tron Myrén i Insam AS har bistått Bydel Bjerke med å sosialt vil mange si at det er vanskeligere å komme
hente ut og bearbeide statistikk fra statistikkdataban- fram til denne enigheten. Lokalsamfunn som har sterke
ken til Statistisk sentralbyrå. sosiale nettverk og høy grad av organisering vil være
bedre rustet til å etablere en felles mening om hvilke
oppgaver, enten det er av sosial eller fysisk karakter,
som må løses og er også bedre rustet til å mobilisere
enn nærmiljøer med svake sosiale nettverk og lav
1.5 Teori og begreper deltakelse.

Nærmiljø En ekstra innsats i form av et områdeløft gjør det
I Norge brukes begrepene nærmiljø, lokalsamfunn og mulig å påvirke strukturene som er nevnt over.
lokalmiljø litt om hverandre. Begrepet lokalsamfunn Gjennom strategisk bruk av offentlige tjenester, fysiske
kan forklares som den samhandlinga som går føre seg oppgraderinger og tilrettelegging lokalt kan kommu-
mellom mennesker innafor eit geografisk avgrensa nen på sikt bidra til at nærmiljøet vil være i stand til å
område (Aarsæther, 2016). Til begrepet nærmiljø til- skape en felles meningsdanning og å løse egne utfor-
legges også en fysisk dimensjon. Sosiologen Per Morten dringer. For å forstå hvordan man som bydel i så fall
Schiefloe (1985) utdyper dette med at nærmiljøet skal gå frem og hva det bør satses på må det finnes et
utgjør en ramme for individuell og kollektiv adferd. godt kunnskapsgrunnlag om både de fysiske, sosiale
og organisatoriske strukturene i et område. Dette kan
Nærmiljøet, forklarer Schiefoe, består av materielle, man få for eksempel ved å gjennomføre en stedsana-
sosiale og organisatoriske strukturer. De materielle lyse der alle tre strukturer og sammenhengen mellom
strukturene består av både naturlige og menneske- dem blir undersøkt.
skapte omgivelser, for eksempel rekreasjonsområ-
der, veier, bygninger, boligmasse og lekeplasser. De Integrasjon og utenforskap
sosiale strukturene er sosiale relasjoner, nettverk og Sosiologen Dag Østerberg (1977) forklarer integra-
gruppedannelser. Også kulturelle forhold som språk sjon både som prosess, der deltakerne blir gjort og
og normer inngår i de sosiale strukturene. De organi- gjør seg selv til deler av helheten, og som den sam-
satoriske strukturene utgjør for eksempel borettslag, funnsmessige tilstanden der deltakerne inngår i et
lag og foreninger, lokale institusjoner som skoler og sluttet hele. I praksis handler det om å være inkludert
barnehager, tjenestetilbud osv. i felleskapet.

Alle tre strukturer som er nevnt over vil påvirke hver- Å være integrert kan sees som motsatsen til ”utenfor-
andre. For eksempel vil områder uten møteplasser skap”. På den ene siden finner vi de som opplever til-
(fysiske eller på sosiale medier) eller fysiske barrierer hørighet gjennom mange og gode relasjoner i nabolag,
gjøre det vanskelig for innbyggerne å bygge sosiale skole og familie. På motsatt ytterkant finner vi de som
relasjoner. Beboersammensetningen og innbyggernes føler seg alene, har få venner og bekjentskaper og som
ønske eller evne til å delta i nærmiljøet vil også påvirke ikke deltar i fritidsaktiviteter eller andre arenaer for
de organisatoriske strukturene og hvor godt innbyg- samvær og fellesskap.
gerne klarer å samarbeide om å løse felles oppgaver.
I noen nærmiljøer opplever innbyggerne et positivt,
sosialt fellesskap og tilhørighet til området som leder
til engasjement og deltakelse. Andre steder kan det
være konflikter og motsetninger og lav deltakelse på
ulike sosiale arenaer.

24/03/2020 12:27
_Stedsanalyse.indd 15 24/03/2020 12:27
_Stedsanalyse.indd 15