Page 24 - Forskningsetikk 1-2020

Prodekan: Ikke nok med norsk

Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Fakultet for
medisin og helsevitenskap ved NTNU, ser at det er flere
dilemma i debatten om norsk versus engelsk.

TEKST ELIN FUGELSNES
FOTO THOR NIELSEN / NTNU

– Det er ikke sånn at noe blir helt riktig tidsskrifter er bygd opp for
for alle, medgir han. kommunikasjon forskere imellom.
Forskning bør i de aller fleste tilfeller – Skal man nå profesjonene, er det
bevege seg utover Norges grenser, ifølge kanskje bedre å formidle forskningen
Romundstad. Samtidig er han tydelig på gjennom mediene, for eksempel ulike
at mye av forskningen har stor nytteverdi profesjonsblad, på en måte som er mer
for ulike aktører i Norge. forståelig og tilrettelagt, sier Romundstad.
– Slik forskning er det viktig å få ut her Samtidig understreker han at publisering
hjemme, for eksempel gjennom kanaler i norske tidsskrifter kan tas med i den
som Tidsskrift for omsorgsforskning. helhetlige vurderingen av professor­
– Men dette får man altså ikke uttelling kompetanse. Han sier også at NTNU
for i en vurdering av professorkompetanse? prøver å bevege seg i retning mer
– Det er primært evnen til å kommuni­ kvalitative vurderinger, i tråd med DORA­
sere med andre forskere som skal erklæringen. Derfor kan det bli aktuelt å
vektlegges, og derfor er kravene rettet mot gjøre endringer i de formelle kravene til
internasjonal publisering. vitenskapelige publikasjoner etter hvert.
Han trekker også fram at vitenskapelige

– Må verdsette flerspråklighet

Norge er et av de landene som belønner publisering på eget
språk. Samtidig er vi blant landene med høyest andel engelsk-
språklig publisering. – Vi må aktivt verne om flerspråkligheten
i forskningen, sier Vidar Røeggen i UHR.

TEKST OG FOTO ELIN FUGELSNES

Universitets­ og høgskolerådet (UHR) er en institusjoner, institusjoner som finansierer
av initiativtagerne bak Helsinki­initiativet forskning, og forskere:
om flerspråklighet i forskning, som ble 1. Sørg for å spre forskningsresultater på
lansert i 2019. Én av kampsakene er at et en slik måte at samfunnet kan dra full
språklig mangfold fullt ut bør anerkjennes nytte av dem.
i faglige vurderinger og i evaluerings­ og 2. Vern om nasjonale infrastrukturer for
finansieringssystemer. publisering av relevant forskning.
– Forskningen kommuniseres primært 3. Sørg for å fremme språklig mangfold i
på internasjonale språk. Vi ser tydelig forskningsvurderinger, evalueringer og støtter opp om et språklig mangfold og
verdien av dette nå, med koronaviruset og finansieringssystemer. ulike publiseringstradisjoner, forteller han.
internasjonalt samarbeid om vaksine. Norske forskere samarbeider mer
Samtidig er det avgjørende at forskere er i Røeggen mener Norge er bedre stilt enn internasjonalt enn tidligere, og dette
stand til å formidle kunnskap om smitte mange andre europeiske land. kommer til uttrykk i en betydelig vekst i
på eget språk til egen befolkning, fastslår – Vi har en solid nasjonal tidsskrift­ antall internasjonale publikasjoner.
Røeggen, som er seniorrådgiver i UHR. portefølje, velfungerende støtteordninger – Dette er en villet politikk. Samtidig
Helsinki­initiativet har tre anbefalinger og robuste nasjonale akademiske forlag. ser vi at omfanget av publisering på norsk
til beslutningstakere, ledere, forsknings­ Norge har også et finansieringssystem som er ganske stabilt, sier Røeggen.

24 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2020