Page 22 - Forskningsetikk 1-2020

Står på for

Æ, Ø og Å

De som tar vare på våre syke og gamle, har best nytte av
forskningen når den er på norsk, hevder forskere på feltet.
Men for karriere, penger og ære er det engelsk som teller.

TEKST ELIN FUGELSNES

orskere som publiserer på norsk, får på 15 prosent sammenlignet med i 2011,
mindre uttelling i det såkalte ifølge Språkrådet.
F tellekant systemet (se faktaboks). Førland mener flere og flere fagfelt som
For norske tidsskrifter er det nemlig svært tidligere la vekt på norsk formidling, nå Oddvar Førland er redaktør i Tidsskrift for
vanskelig å bli rangert på det høyeste krever at publiseringen skal være på omsorgsforskning. Det utgis av Senter for
nivået, nivå 2. Det betyr færre publise­ engelsk. Mantraet er at forskning per omsorgsforskning i samarbeid med Universitets-
ringspoeng for norskskrivende forskere. definisjon er internasjonal og dermed forlaget. Foto: Svein Ove Eikenes / HVL.
Ansatte som har aspirasjoner om å bli også bør tilrettelegges for et internasjonalt
professor, må også hente fram det publikum.
engelske vokabularet. På for eksempel – Det er jeg prinsipielt enig i, men det Mitt inntrykk er at få
Fakultet for medisin og helsevitenskap fritar oss ikke fra også å formidle
ved NTNU kreves det minst 15 publika­ forskningen på norsk, slik at den blir artikler på engelsk når
sjoner i et internasjonalt, fagfellevurdert tilgjengelig for norske lesere og får
tidsskrift etter avlagt doktorgrad. betydning her, sier Førland. tilbake til praksisfeltene,
– Det er engelsk som teller i høyskole­ i hvert fall i kommunene.
og universitetssystemet, fastslår Oddvar Lukkede sirkler
Førland, redaktør i Tidsskrift for omsorgs­ Tidsskrift for omsorgsforskning formidler Oddvar Førland
forskning og professor ved Senter for forskning om omsorgsarbeid, både det
omsorgsforskning. formelle og uformelle, og helse­ og
I 2017 stod norske forskere for 25 000 omsorgstjenestene i kommunene. De Tidsskrift for omsorgsforskning.
vitenskapelige publikasjoner. Av disse var fleste artiklene er på norsk, svensk og – Visjonen for arbeidet vårt på NTNU,
nesten 90 prosent skrevet på engelsk, dansk, og leserne er alt fra ergoterapeuter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, er
mens bare 10 prosent var på norsk. sosionomer og sykepleiere til ledere og «Helse for en bedre verden». For å oppnå
Nedgangen på norske publikasjoner var politikere. det må vi nå ut med vår forskning
Førland er bekymret for at en stor del internasjonalt, men også nasjonalt og
av forskningen forblir i det han kaller regionalt, sier hun.
«lukkede sirkler», der kun andre forskere – Når vi har praksisnær forskning, må
Tellekantsystemet leser resultatene. også praksisfeltet få god tilgang til den.
– Jeg er opptatt av at resultater fra Vi når ut til kommunene på en helt annen
forskningen skal føres tilbake til ulike måte når vi publiserer på norsk i norske
Det samme som publiseringsindikatoren, praksisfelt slik at de kan bruke kunnskapen tidsskrifter, mener hun.
som er et system med kvantitative
(bibliometriske) mål på forskning. til å utvikle velferdstjenestene videre. Jeg Rundt 200 vitenskapelige tidsskrifter
Systemet gjør det mulig å tildele midler har ikke noe imot at forskere skriver på publiserer regelmessig artikler på norsk.
til forskning på grunnlag av vitenskape- engelsk, men mitt inntrykk er at få artikler En av de største aktørene på dette
lig produksjon. For å gi uttelling må på engelsk når tilbake til praksisfeltene, i området er Universitetsforlaget, som utgir
forskning publiseres i godkjente hvert fall i kommunene, sier Førland. 56 vitenskapelige tidsskrifter som enten er
vitenskapelige kanaler, det vil si nordiske eller norske. Disse aksepterer
gjennom autoriserte forlag eller – Foretrekker morsmålet som regel også artikler på engelsk.
tidsskrifter. Disse kanalene deles inn i Redaktøren får støtte av Randi Stokke, Redaksjonsleder i Universitetsforlaget
nivå 1 og nivå 2. Publikasjoner på nivå 2 som er førsteamanuensis ved Senter for Nils Ivar Lahlum forteller at de ikke stiller
gir flere publiseringspoeng og størst omsorgsforskning. For henne og kollegene noen krav til hvilket språk tidsskriftene
økonomisk uttelling. er det naturlig å publisere artikler i skal ha. Men forlaget er opptatt av å

22 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2020