Page 23 - Forskningsetikk 1-2020

– En artikkel kan ha høy kvalitet og samtidig være publisert Nils Ivar Lahlum, redaksjonsleder i Universitetsforlaget,
på norsk, mener førsteamanuensis Randi Stokke. mener det er avgjørende å skrive på et språk som folk
Foto: Arne Kongsnes / Dagens Perspektiv. orker å lese. Foto: Elin Fugelsnes.

forsvare norsk som fagspråk og norske – Problemet er hvis engelsk blir et Førland mener det må en kulturendring
publikasjoner: eksklusivt kriterium, altså at det norske til. Både institusjoner og forskere må
– For det første er det avgjørende at ikke teller fordi det er norsk, og ikke på tenke på norsk som en mulighet, og i
man skriver på et språk som folk faktisk grunn av kvalitet. Dette står i motsetning enkelte sammenhenger også en forplik­
orker å lese. Selv om engelskkunnskapene til DORA­erklæringen som Norges telse. Samtidig bør institusjonene ha et
er gode i Norge, foretrekker de fleste å lese forskningsråd og flere og flere akademiske opplegg for popularisering av forskning
på sitt eget morsmål. Det gjelder også institusjoner nå har signert. Her vektlegges som er publisert på engelsk.
viktige mottakere, som politikere, de reelle vurderingene av publikasjonenes – For eksempel kan forskerne utfordres
byråkrater, mediene og praksisfeltet, sier kvalitet, relevans og betydning framfor til å skrive ti linjer på norsk der de
Lahlum. kanaltype, språk og bibliometriske mål. formidler hovedresultatet fra sin engelsk­
For det andre behersker også forskere Dette bør universitetene og høgskolene språklige publikasjon, foreslår Førland.
flest og de som skal redigere tekstene, følge opp i praksis. Lahlum i Universitetsforlaget under­
norsk bedre enn engelsk, mener han. – Kjenner du til eksempler på at forskere streker at det allerede er iverksatt noen
– Da vil det ferdige resultatet ofte bli har publisert artikler på engelsk som du viktige tiltak gjennom Humaniorameldin­
bedre og mer tilgjengelig, og forsknings­ mener burde vært på norsk? gen. Der innførte regjeringen støtte til
artikkelen i større grad kunne leses av – Ja, både fra meg selv og mine kolleger. utprøving av en nasjonal konsortiemodell
andre enn dem på nabokontoret, tror I de fleste forskningsprosjektene har vi for innkjøp av åpne norske tidsskrifter
Lahlum. internasjonale samarbeid, men data er innen humaniora og samfunnsvitenskap.
hentet fra Norge: Vi har gjort intervjuene – Det bør også komme tydelig signaler
Ikke like godt på norsk? her og hentet registerdata fra norske fra politisk hold om at det er viktig å
Randi Stokke stiller seg undrende til at det helsetjenester. Men resultatene blir kun opprettholde publisering på norsk på
bare er publiseringer i internasjonale publisert på engelsk, og ikke godt nok andre fagområder, sier Lahlum.
tidsskrift som er vektlagt i retningslinjene formidlet tilbake til sektorene og Han mener overgangen til Åpen tilgang
for vurdering av professorkompetanse ved myndighetene, sier Førland. (Open Access) som vi er inne i nå, er en
Fakultet for medisin og helsefag. anledning man må benytte seg av.
– Er det sånn at de nasjonale vitenska­ Ti linjer på norsk – Enn så lenge ligger nivåsystemet fast.
pelige tidsskriftene ikke er like gode som – Det bør ikke bli sånn at vi kvier oss til å Men i en overgang til Open Access skjer
de internasjonale? Jeg mener en artikkel publisere på vårt eget språk fordi det ikke det en del nytenking når det gjelder
kan ha høy kvalitet og originalitet og er meritterende for oss forskere, advarer retningslinjer for publisering og meritte­
samtidig være publisert på norsk, sier hun. Stokke. ring. Man må passe på å tenke språkbiten
Førland mener det er kultur for å tenke Så hva kan gjøres for at de som kan inn der også og sørge for at språk har en
at forskningen er bedre når den er på bruke forskningen til noe praktisk, faktisk viktig rolle.
engelsk. får innsikt i den og kan forstå den?

FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2020 23