Page 13 - Forskningsetikk 1-2020

Kan vi stole på at forskerne står fritt til å følge sin faglige
overbevisning, og at de kan diskutere den åpent?
Slett ikke alltid, ifølge professor Stig S. Gezelius.

TEKST ASLE O. RØNNING
FOTO NILS A. KALVE / USN

nstituttsektoren står for nesten en forskningsfriheten er om institutter
fjerdedel av alle årsverk innen tillater oppdragsgivere retten til å motsette
I forskning og utvikling (FoU). seg publisering av forskningsresultater på
Instituttene leverer blant annet en ubegrenset tid.
vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget til
sentrale politiske vedtak. Troverdighet på spill
Men sektoren er ikke omfattet av I artikkelen vises det også til at det er
universitets­ og høyskolelovens bestem­ uheldig at forskerne bevisst eller ubevisst
melser om akademisk frihet, og i offentlige forventes å uttale seg på vegne av
retningslinjer tas det forbehold om arbeidsgiver, og forsvare det som framstår
forskernes frihet. Dette er en utfordring, som «instituttets syn» i ulike saker.
mener Stig S. Gezelius, som er professor – Det er en forestilling, spesielt i
ved Universitetet i Sørøst­Norge. Det instituttsektoren, at når man tar på seg
dreier seg blant annet om forskernes forskerhatten, så snakker man vegne av
ytringsfrihet om egen forskning. arbeidsgiveren, sier Gezelius. Forskningsinstituttene
– Det blir ofte bråk når det kommer Det kan føre til en forventing om at
uttalelser som går mot det de fleste andre forskerne skal gå på akkord med egen Forskningsinstituttene utfører anvendt
forskere ved institusjonen mener, eller når overbevisning. Idealet bør heller være forskning og står for 9350 årsverk innen
uttalelsene oppleves å kunne undergrave faglig nøytralitet, at instituttet ikke har forskning og utvikling (FoU). Det tilsvarer
posisjonen i forhold til oppdragsgivere noen bestemt faglig posisjon å forsvare, 22 prosent av samlet FoU i Norge. De
eller eiere, sier Gezelius. mener professoren. Han understreker at fleste instituttene har oppdragsforskning
forskerens autonomi, eller uavhengighet for offentlig eller privat sektor som
Når avdelingsleder er redaktør fra bindinger, er nødvendig for at viktigste inntektskilde. Det er ulike
Gezelius er sosiolog og har fra tidligere forskningen skal ha troverdighet. modeller for eierskap, som direkte statlig
lang fartstid som forsker i institutt­ – Sannferdighet er den mest grunn­ eierskap, stiftelser og aksjeselskaper.
sektoren. Han er opptatt av at forskere i leggende forskningsetiske normen. Hvis
instituttsektoren bør sikres samme grad man skal kunne være tro mot plikten til En fersk rapport fra Kunnskaps­
av forskningsfrihet som andre forskere. sannferdighet, da må man jo også ha departementet deler instituttene
Sammen med seniorforsker Klaus frihet til å følge sin overbevisning, sier i ulike grupper:
Mittenzwei ved Norsk institutt for Gezelius.
bio økonomi (NIBIO) har han skrevet om Ved NIBIO oppsto det i 2017 en 1. 37 offentlig eller privat eide institut-
tematikken i et bidrag i boka «Interesse­ konflikt om forskeres rett til å ytre seg da ter som får basisbevilgninger via
konflikter i forskning». Boka ble utgitt i pensjonert forsker Arne Grønlund ble Norges forskningsråd.
2019 på initiativ fra Den nasjonale bedt om å ikke delta i offentlig debatt i en
forskningsetiske komité for naturvitenskap omstridt sak (se egen artikkel). 2. Fire statlige institutter som får
og teknologi (NENT). driftsmidler direkte over stats-
I artikkelen gir Gezelius og Mittenzwei Tatt opp i Stortinget budsjettet.
flere eksempler på hvordan forsknings­ Gezelius har lenge vært opptatt av 3. Offentlige institutter som utfører
friheten kan bli satt under press til fordel forskningsfrihetens kår. I 2009 sto han forskning, men som har andre
for arbeidsgivers ønske om styring. som forsker og tillitsvalgt for Forsker­ oppgaver, som forvaltning, som
Et eksempel er når arbeidsgiver også er forbundet ved daværende Norsk institutt viktigste oppgave.
redaktør for instituttets egne publikasjoner. for landbruksøkonomisk forskning
Ved en faglig uenighet vil forskere måtte (NILF) midt oppe i en betent konflikt om 4. Øvrige FoU-enheter som helt eller
gå i diskusjon med sine overordnede. forskeres ytringsfrihet. delvis driver forskning.
Dermed kan ikke­faglige forhold påvirke En av forskerne hadde publisert en
det vitenskapelige innholdet. kronikk med krass kritikk av norsk Kilde: Grunnlag for en helhetlig institutt politikk,
Et annet eksempel på begrensninger i landbrukspolitikk, noe som førte til at en Kunnskapsdepartementet 2020.

FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2020 13