Page 14 - Forskningsetikk 1-2020
P. 14

ekspedisjonssjef i Landbruks­ og mat­  Forskerne skal ha «størst mulig frihet» til   universitets­ og høyskolesektoren.
          departementet ba NILFs ledelse avklare om   å uttale seg om egen forskning, men   – Forskningen ved instituttene er i
          kronikken representerte instituttets syn.   innenfor rammene av ansettelsesforholdet.   veldig stor grad et lagarbeid. Det er mye
          Departementet var samtidig NILFs eier.  Gezelius mener at forbeholdene er for   mindre individuell forskning. Det preger
           Etter protester fra forskerne ved NILF   mange og gir uklarhet.     også måten man håndterer forskning og
          ga saken støtet til en større debatt. Den   – Vi trenger er en skikkelig utredning   forskningsetiske problemstillinger på, sier
          endte opp med at Stortinget ba regjeringen   av hva forskningsfrihet innenfor institutt­  Landstad.
          legge fram forslag om tydeliggjøring av   sektoren skal innebære. Forskningsfrihet   – Innebærer det for eksempel at den
          vilkårene for forskningsfrihet i institutt­  vil gå på bekostning av arbeidsgivers   enkelte forsker ikke kan være uenig med
          sektoren.                         styringsrett. Derfor er det viktig å få   kollegaene sine?
           Innad på NILF førte saken til at det ble   avklart hvor grensen for arbeidsgivers   – Det betyr at uenigheten må diskuteres
          utarbeidet et sett med råd for hvordan   styringsrett går, sier professoren.  i laget. De forskningsetiske prinsippene
          forskernes frihet skulle behandles. Rådene   Kunnskapsdepartementet la nylig fram   gjelder selvsagt i like stor grad ved
          slo blant annet fast at forskere har plikt og   en ny strategi for helhetlig instituttpolitikk.   instituttene. Men vurderingene og
          rett til å ytre sin faglige overbevisning.   Denne omtaler ikke forskningsfrihet i   diskusjonene må i stor grad gjøres i
           NILF er senere fusjonert inn i NIBIO,   instituttsektoren og har ingen nye tiltak på   prosjektgruppa.
          som har tatt med seg erfaringene inn i sitt   området.                 Landstad sier at det ikke er noe
          forskningsetiske arbeid (se underartikkel).                          problem at enkeltforskere ved samme
                                            – Uenighet bør tas i laget         institutt er uenige, og viser til at det ofte er
          Hvor går grensene?                Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)   diskusjon som driver forskningen videre.
          I 2013 endret Kunnskapsdepartementet   organiserer flertallet av offentlige og   FFA er fornøyd med det som sies om
          retningslinjene for grunnfinansiering til   private forskningsinstitutter. Daglig leder   forskningsfrihet og arbeidsgivers styrings­
          forskningsinstitutter via Norges forsknings­  Agnes Landstad sier at forsknings­  rett i dagens retningslinjer for grunn­
          råd. Disse gjelder fortsatt, og sier at   instituttene følger opp kravene i den nye   bevilgning til forskningsinstituttene.
          instituttene må legge til rette for at   loven om forskningsetikk, som gir   – Dette er retningslinjer for forsknings­
          prinsippene for akademisk frihet skal   institusjonene et tydeligere ansvar på dette   instituttene som også driver med stor grad
          gjelde for all offentlig finansiert forskning.  området. FFA­lederen mener det er høy   av oppdragsforskning. Den reflekterer
           Samtidig tas det forbehold om at dette   bevissthet om dette på instituttene.   realiteten i instituttsektoren, sier Landstad.
          gjelder «så fremt det ikke kommer i   Samtidig mener hun at det er vesentlige
          konflikt med arbeidsgivers styringsrett».   forskjeller på instituttsektoren og






          – Ofte konflikter rundt forskningsresultater




          – Hvordan i all verden skal vi ha en åpen og kunnskapsbasert debatt
          om de viktigste politiske spørsmålene hvis ikke forskerne kan delta?





                                            Spørsmålet stilles av Ingrid Bay­Larsen,   rov dyr politikken og i petroleums­
                                            medlem av Den nasjonale forskningsetiske   politikken, for å nevne noen eksempler,
                                            komité for naturfag og teknologi (NENT)   sier hun.
                                            og en av tre redaktører for boka «Interesse­  Bay­Larsens inntrykk er at det særlig i
                                            konflikter i forskning».           instituttsektoren kan variere mye hvordan
                                              Hun mener budskapet til Stig S. Gezelius   forskningsfriheten ivaretas, og hun peker
                                            og Klaus Mittenzwei er viktig og aktuelt.  spesielt på ytringsfriheten og deltagelse i
                                              – Det er nok å se på avisene, så ser man   offentlig debatt. Hun viser til at det også
                                           Foto: Trond Isaksen  resultater og beskrivelser av virkeligheten.   forskernes formidling, og støtte opp om
                                                                               er et lederansvar å legge til rette for
                                            at det ofte er konflikter rundt forsknings­
                                                                               medarbeidere som blir stående i harde
                                            Forskning er strategisk viktig for aktører.
                                                                               ordvekslinger.
                                            Den er viktig i havbruksdebatten, i
          14    FORSKNINGSETIKK  |  NR. 1  |  2020
   9   10   11   12   13   14   15   16   17   18   19